Fixed wing-dronen til høyre blir dette semester benyttet i undervisningen til 2.årsstudentene. Fv. Martin Hoff Mortensbakke, Karine Borgerud, Ruben Stellander. Foto: Frida Xiang Nordås Årsandøy.

- Nytt, innovativt og spennende!

"Nytt, innovativt og spennende!" Slik beskriver 2.årsstudentene Karine Borgerud, Ruben Stellander og Martin Hoff Mortensbakke studiet Droneteknologi, som gir dem muligheten til å bli både dronepilot og ingeniør i ett og samme studie. Alle er enige om at det er gøy å være først i et nytt studie, og er sikre på at de har gode jobbmuligheter i fremtiden.

Unik posisjon

– Høsten 2016 ble bachelorutdanning i Droneteknologi tilbudt for første gang på Universitet i Tromsø (UiT). Årsak til opprettelse var økt etterspørsel for kompetanse i bransjen, forteller faglig koordinator Håvard Mjøen.

Utdanningens mål er å kombinere kunnskap og ferdighet med en teknisk forståelse for bruk av droner, slik at studentene etter endt studie skal ha god kompetanse både teknisk og operativt.

– Spesielt på det operative vil studentene være i en egen posisjon som ingen andre i Norge har, forteller Mjøen.

 


Håvard Mjøen viser frem en drone.

 

Studieforløpet

Det første året har i følge studentene vært ganske generelt, med matematikk, fysikk og litt programmering, men de regner med at det blir mer spesifikt etter hvert.

– Vi må jo lære det grunnleggende først, så nå blir det nok bare artigere og artigere, forklarer Ruben.

Studentene priser studiet for å være mer praktisk enn andre ingeniørstudier, og er trestemte over at det desidert morsomste så langt har vært å fly.

– Vi leker oss med droneflygning mens andre sitter inne og har tavleundervisning, forteller Karine.

 

Drømmejobben

Martin svarer at han godt kunne tenkt seg å drive med krevende flyging i spørsmålet om hva som kunne vært drømmejobben etter endt studie.

– For eksempel på oljeplattformer. Da får du utviklet deg til å bli skikkelig flink, forteller han. Ruben tror derimot ulike kraftselskap kunne vært av interesse, mens Karine kunne tenkt seg en jobb innenfor forskning. Ut i fra ønskene fra studentene kan en konkludere med at flygingen er i hovedfokus. Mjøen legger da til at noen av studentene fra kullet som startet denne høsten i trinnet under også har vist interesse for å jobbe med det tekniske aspektet, og utviklingen innenfor drone.

– Veiene er mange, og en må ikke nødvendigvis bli pilot etter endt utdanning, forklarer han.


Fv. Martin Hoff Mortensbakke, Ruben Stellander og Karine Borgerud

 

Bedre helhet

Men hva skiller egentlig en som har gjennomført studiet sammenlignet med en som ikke har?

– Mange av de som er i bransjen i dag er selvlært eller har tatt korte kurs hos bedrifter som tilbyr det. Noen har kanskje gått kybernetikk på NTNU i Trondheim, men de er ikke nødvendigvis gode til å fly, ettersom den type opplæring ikke er en del av studiet. En som har gått droneteknologi skal derimot sitte med en helhetlig kompetanse etter utdanningen sin, forklarer Mjøen.


Håvard Mjøen

 

Økt interesse for droner

I 2016 opplyste UAS Norway, dronebransjens egen uavhengige interesseorganisasjon, at antall kjøpte droner i Norge var passert 35 000. I 2017 opplyser de om at tallet er steget ytterligere. Mjøen kan også opplyse om at det i år, og i fjor, var 2-3 ganger så mange som hadde valgt Droneteknologi som førsteprioritet ved opptaket til Samordna enn antall plasser ledige.

– Det er jeg veldig fornøyd med, smiler han.

Interessen for droner viser seg å være økende, og de tre studentene sier seg enige i at de er sikre på at “det blir enda mer drone i fremtiden!”


Fv. Ruben Stellander, Karine Borgerud, Martin Hoff Mortensbakke