Forelesning på psykologi. Foto: Taylor Holm

Kjønnskrise på psykologi

På profesjonsstudiet for psykologi ved UiT - Norges arktiske universitet skjedde det ved årets opptak noe som aldri har skjedd før. Årets studentkull på ordinær kvote har rent A-snitt på de 40 poengene som avgjør om søkeren er kvalifisert til å komme inn på et av Norges mest prestisjetunge studieretninger, sett fra søkermasse og opptakskrav å bedømme. Studentene kom inn via loddtrekning.
“Når vi nå er kommet dit at våre inntak ender i retten må vi se på hva vi holder på med”

Ingunn Skre, leder for institutt for psykologi, UIT

 

De siste årene har profesjonsstudiet i psykologi, eller det psykologfaglige studiet som fører til autorisasjon som psykolog gjort seg bemerket med høye søkertall og høye opptakskrav, i likhet med andre helsefaglige retninger som medisin og odontologi, og også samfunnsvitenskapelige retninger som rettsvitenskap. Dette ser man år etter år hvor profesjonsstudiet i psykologi ligger på toppen over populære studier for søkere via Samordna opptak, altså søkere som søker med karakterer fra videregående. På listene er samtlige universitet som tilbyr retningen representert, men ikke UIT – Norges arktiske universitet.

UIT – Norges arktiske universitet (UIT) tar opp kandidater til profesjonsstudiet i psykologi via årsstudium i psykologi, en modell Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har gått bort i fra. Ved UIT konkurrerer søkerne om 50 plasser basert på snittkarakteren fra tre fag, som sammenlagt utgjør 40 studiepoeng, samt to fag á 20 poeng som må være bestått. Av de 50 plassene er 30 plasser tiltenkt kandidater som kan dokumentere nordnorsk tilhørighet, kjent som nordnorges-kvota, hvor to av disse er tiltenkt kandidater som kan dokumentere samisk tilhørighet, kjent som samisk kvote. 20 plasser er åpne, kjent som generell (ordinær) kvote, og fordeles til søkere med høyest snittkarakter fra årsstudiet, eller ekvivalent utenlandsk utdanning.

- Nordnorgeskvota og samisk kvote er allment akseptert, og det er generelt konsensus om at disse ordningene har en tydelig hensikt og fremmer et mål som er viktig, og i tråd med samfunnsansvaret til utdanningsinstitusjonen og til samfunnsbehovet, forklarer Skre.

Opptaket skissert over har eksistert siden oppstart av årsstudiet. Imidlertid førte en dobling av studieplasser, fra 24 til 50 plasser, til en tendens hvor snittkarakteren falt betydelig. Når snittkarakten begynte nærme seg C for de siste som ble tatt opp ble to endringer vedtatt fra og med 2014. Universitetsstyret vedtok et krav om minimum snitt på C for å komme inn, og nordnorgeskvota ble redusert fra 75 til 60 %. Begrunnelsen var en risiko for manglende akademiske forutsetninger for å gjennomføre psykologstudiet når snittkarakter faller under C. Universitetet hadde da erfart et større frafall blant studenter med lavere snittkarakter, og studenter som i større grad slet med å komme seg gjennom studiet. problemet ble redusert ved innføring av disse to tiltakene. 

- Vi må huske at profesjonsstudiet i psykologi er et av de mer krevende, sammensatte og utfordrende studiene, hvor studentene skal inneha ferdigheter i alt fra matematikk og statistikk, til biologi og anatomi, til hvordan man møter mennesker i krise. Vi har erfart at ved en lavere snittkarakter er frafallet større og studentene sliter med å komme seg gjennom, utdyper Skre.

“For flere av oss som kom inn på loddtrekning var det ekstra bittert å havne i en loddtrekning med noen som hadde samme tall, uten å bli vurdert personlig. Ingen har vurdert min egnethet som psykolog”

Marthe Grøttveit, profesjonsstudent

 

Studentene på årets kull på profesjonsstudiet synes selv dette er en betenkelig opptaksordning. Marthe Kristina Grøttveit og Joakim Husum var de to siste som ble tatt opp i årets kull.

- Årsstudiet gir kanskje lavere frafall, men vi skal huske at opptakskravet ved årsstudiet bare er et snitt, bare et tall. For flere av oss som kom inn på loddtrekning var det ekstra bittert å havne i en loddtrekning med noen som hadde samme tall, uten å bli vurdert personlig. Ingen har vurdert min egnethet som psykolog. Jeg tenker at universitetet må bestemme seg for hva man er ute etter i hos kandidatene, og deretter lete etter det. Slik det er nå ser bare universitetet på hvem som har høyest tall, forteller Grøttveit.

Grøttveit forklarer videre at om man ser til andre land er det mye som kunne vært gjort annerledes her. Hun mener man ikke trenger gå langt for å se at de har en opptaksprosess som er mer kvalitetssikret.

- Her kvalitetssikrer vi ikke, vi ser bare hvem som gjorde det best på skolen – det er å telle tall. Om man vil møte samfunnet, må du ha noen som representerer samfunnet. Å legge kvoter oppå det opptakssystemet vi har i dag vil gi samfunnet et bredere alternativ, men med det karakterbaserte systemet som ligger til grunn - og mangel på personlig vurdering - mener jeg det er vanskelig å vurdere hvorvidt dette brede alternativet alene vil møte behovene i samfunnet, utdyper hun. 

 

Kostnaden for prestisjestudiet er lav trivsel hos studentene

Profesjonsstudiet i psykologi er en studieretning som trekker mange søkere. Lange ventelister, gjentaksproblematikk og hard konkurranse om plassene er velkjent problematikk. Det er rapportert at studenter bruker flere år på å ta opp fag for å få høye nok karakterer, samtidig som de konkurrerer mot flere hundre andre søkere for å sikte seg inn på en trygg karriere og et variert fagfelt. De sikter på å komme gjennom nåløyet, noe som påvirker faglig kvalitet og sosial trivsel hos årsstudentene i så stor grad at årstudiet i psykologi ved UIT er et av studiene som kommer dårligst ut hva angår studiekvalitet og trivsel hos studentene, meldt av en undersøkelse IPS har foretatt etter en av Studiebarometerets modeller. 

Det er ikke bare for studentene som konkurrerer om plassene det koster å gjennomføre årsstudiet. Også Institutt for psykologi har utfordringer knyttet til dette. Gjentaksproblematikken, at studenter tar samme eksamen flere år på rad for å øke karakter, er forbundet med høye utgifter, i tillegg ser man tendenser til det man kan kalle en ”klagekultur”, hvor studentene som blir tatt inn har høy frekvens av klaging på eksamenskarakter, en vane administrasjonen tror er tatt med fra årsstudiet. I tillegg fører opptaksordningen til en komplisert saksbehandling, og det siste halve året har to saker fra IPS blitt tatt opp i media, hvor den ene er på tur til retten.

Ved opptak til årets kull fikk UIT inn 31 søkere på ordinær kvote med rent A-snitt, og UIT måtte gjennomføre loddtrekning på plassene. Dette har skapt debatt innad i studiemiljøet, og også innad administrasjonen ved Institutt for psykologi (IPS). En arbeidsgruppe er nå satt ned for å gjennomgå dagens opptaksmodell, og har pliktet seg til å komme med alternative modeller for opptak til profesjonsstudiet i psykologi.

Dette har åpnet for to viktige debatter ved universitetet og ved institutt for psykologi. Hvordan kan studiekvaliteten ved psykologistudiet økes, spesielt på årsenhet og bachelor, og hvordan kan UIT best mulig sikre oss seg de beste kandidatene for profesjonsstudiet i psykologi.

 

En kamp om de beste kandidatene

Hvem som er de beste kandidatene til å bli fremtidens psykologer er et spørsmål med flere aspekter. Psykologer er en del av spesialisthelsetjenesten, og utgjør sammen med andre helsefaglige retninger en av de viktige bærebjelkene for samfunnet, og velferdsstaten slik vi kjenner den. Helsetjenesten skal samlet stå beredt til å møte sammensatte utfordringer. De skal møte Norges befolkning som i ulike livsfaser og situasjoner vil møte på helsetjenesten. Det krever at de som utgjør helsetjenesten er sitt ansvar verdig, og at hvert yrkesledd innad helsetjenesten er plukket ut nettopp for å kunne utføre sin oppgaven tilfredsstillende.

Psykologer spesifikt bærer unektelig et samfunnsansvar, og har sine roller i kommune, stat og privat næringsliv. Via profesjonsstudiet i psykologi skal en komplekst og sammensatt faglig tyngde erverves, og denne faglige tyngden skal gjøre psykologen rustet til å ta ulike roller på samfunnsnivå og individnivå. Psykologene skal møte et samfunn som består av brukerpopulasjoner, klientpopulasjoner og pasientpopulasjoner med store variasjoner hva angår deres behov og liv. 

Samtidig som mange søkere ønsker seg selv som en av fremtidens psykologer og søker opptak, har UIT et ansvar om å finne en opptaksordning som kvalitetssikrer studentene som blir tatt opp, nettopp for å kunne utdanne de psykologene samfunnet trenger. Det er nettopp dette administrasjonen ved IPS prøver å ta tak i nå.

Innen få år vil 80 % av andelen psykologer, som skal fylle overnevnte funksjoner innen helsetjenesten, være kvinner. Det er rimelig å spørre seg om dette er en heldig utvikling og noe universitetene kan forsvare.

Studentene selv legger merke til kjønnsbalansen og miljøet på profesjon. De ønsker en større mannsandel velkommen til studiet, men er noe mer skeptisk til kvoter.

- Man trenger ikke være ferdig utdannet for å se at helsevesenet har overvekt av kvinner. Vi vet at mange kvinner på en plass ikke er bra. En ting er arbeidsmiljø og det faglig miljø, et annet aspekt er pasientene vi skal møte. De skal ha et mannlig alternativ, sier Grøttveit.

- For meg personlig er ikke kjønnsbalansen et problem, men det er absolutt fint å få mangfold. Det kan starte med kvotering, og vil kanskje balanseres etter hvert med naturlige mekanismer. Jeg er jo også veldig klar over at jeg representerer minoriteten her, og føler jeg er heldig som er i en klasse med relativ høy mannsandel, kontra årene før. Vi merker jo også litt forskjell på oss, som kanskje er aldersbetinget. Flere av mennene er noe år eldre enn gjennomsnittet i klassen. Mennene er gjerne ferdig med videregående for lenge siden, og har en annen erfaring med seg, ikke minst modenhet. For meg kan det virke som at disse mennene oftere bruker egen refleksjon og kunnskap fra andre områder når vi jobber med pensum. Flere av de kvinnelige studentene kommer rett fra videregående, hvor oppnåelse av gode karakterer i større grad er basert på antall timer med lesing og pugging. Dette tror jeg bidrar positivt til det faglige miljøet, og jeg tror dette er noe som fremmes i stor grad av opptak gjennom årsstudiet kontra Samorda opptak slik de gjør ved de andre universitetene. Vi klarer fange opp de guttene som kanskje ikke var så flink på videregående, men som definitivt har noe å bidra med inn i fagfeltet vårt, forteller Husum.

“Vi klarer fange opp de guttene som kanskje ikke var så flink på videregående, men som definitivt har noe å bidra med inn i fagfeltet vårt”

Joakim Husum, profesjonsstudent

På spørsmål om spesifikke kvoter er studentene noe mer usikker.

- Jeg tenker at medmenneskelige egenskaper, motivasjon og intelligens er det som avgjør om du blir en god psykolog eller ikke. Om kvoter gjør at vi ender opp med psykologer som er mindre kompetent enn kvinnene bare fordi de er menn har vi et problem. På en side kan man kanskje tenke seg at kvoter bryter med en mer naturlig seleksjon, og kan gå ut over de studentene som var veldig egnet, men var uheldig på en eksamen, utdyper Husum.

- Men, vi ser jo også at slik det er nå er det lite forskjell i karakterene. Vi er alle gode og vi har alle jobba hardt for å komme inn. Så lenge det er slik det er nå, at det er et høyt snitt som er relativt likt mellom kjønnene er ikke kvotene problematiske. Problemet handler jo for oss om at flere studenter ikke kan ta opp flere fag, og som har rent A-snitt og likevel ikke kom inn på grunn av loddtrekning, forteller Grøttveit. 

 

Fremtidens psykologer utdannes i dag

Skjev kjønnsfordeling gjelder ikke bare profesjonsstudiet i psykologi, men er en tendens vi ser innad andre helsevitenskapelige fagretninger også, eksempelvis odontologi, jordmorutdanningen, sykepleierutdanningen og medisin. Tall fra SSB viser at ca. 80 % av studentene innen helsevitenskapelige retninger er kvinner, og derfor er dette en debatt som gjelder hele helsetjenesten, og ikke bare profesjonsstudiet i psykologi.

- På UiT prøver vi å være bevisst kjønnsbalansen. På grunn av det man kan betrakte som ”utrivelige” miljøer med svak kjønnsbalanse prøver vi på IPS å sette menn sammen i grupper, for eksempel ved veiledning. Vi vet at det er risiko forbundet ved at studentene våre blir representert i kraft av sitt kjønn, noe de i større grad blir om de er få. Vi vet at de har større risiko for å falle fra studiet om de defineres ut av sitt kjønn, de blir marginalisert og får uønsket oppmerksomhet, utdyper Ingunn Skre.

Monokjønnede (enkjønnende) arbeidsmiljø, i likhet med studiemiljø, kommer heller ikke godt ut empirisk. Flere studier og vitenskapelige talspersoner (blant annet Curt Rice, rektor HiOA) har satt søkelys på uheldige effekter internt og eksternt ved enheter som arbeidsplasser eller studier som preges av å ha svak kjønnsbalanse. Blant annet har Rice fremmet forskning som klart tyder på at en god kjønnsbalanse ikke bare gir et bedre faglige miljø, men det fremmer i tillegg vitenskap med høyere kvalitet.

- Vi ser at monokjønnende arbeidsmiljø utvikler sin egen monokjønnede kultur. Dette er ikke bra. Vi ser flere eksempler innenfor kjønnsskjeve yrkesretninger at dette har uheldige konsekvenser, utdyper Skre.

Hva angår profesjonsstudiet spesifikt er det også gjort forskning på kjønnskultur. Agnes Andenæs og Peder Kjøs ved UIO har motbevist flere innspill mot kvotering av menn. Deres rapport har funnet at det ikke er kjønnsforskjell hva angår motivasjon og verdigrunnlag hos studentene på profesjonsstudiet. Generelt søker både menn, og kvinner, studiet fordi de har en bred og sammensatt faginteresse, de vil jobbe med mennesker, de interesserer seg for forskning og empiri, de bryr seg om samfunnet og humanistiske verdier og søker et variert fagfelt hvor de kan ha en sterk fagidentitet. Dette motbeviser mytene om guttene primært søker seg mot den teoretiske delen av faget, eller at jentene primært er de skoleflinke som vil jobbe med mennesker. Beregninger viser også at selv om jentene har noe bedre karakterer fra VGS, er det lite forskjell i karakterer jenter og gutter får i løpet av studiet.

 

Hvem kommer til å bli en god psykolog?

Miljøet rundt psykolog er altså enige om at noe må gjøres med dagens situasjon, og til syvende og sist blir dette et spørsmål om hvem universitetet tror kommer til å utgjøre de beste psykologene i fremtiden. Relatert til dette hiver UIT seg inn i en debatt som de siste 5 årene har vært frontet av UIO.

UIO har i flere år fremmet forslag til rektoratet om å øke andelen menn på profesjonsstudiet, og dette forslaget har møtt mye motstand. Først nå i 2017 er forslaget på tur inn i kunnskapsdepartementet. UIO har nå en mannsandel nede på under 15 %, og både et samlet fagmiljø, studiemiljø, rektoratet og departement er enig om at dette er for lite.

Historisk har siden 1990-tallet har det blitt en mer og mer ekstrem skjevfordeling av kjønn innad studiet. I dag kan fordelingen betraktes som ekstrem. Generelt reagerer departementet når kjønnsfordeling nærmer seg 15/85 %. UIO har forsøkt ulike rekrutteringstiltak, men søker nå denne høsten, sammen med UiB om å få innført en kvote på minimum 30 % menn, da empiri viser at både poeng og ulike rekrutteringstiltak gir en lite stabil endring, og man står dermed igjen med kvotering av menn inn på studiet som løsningen.

UIT vurderer nå i disse dager om de skal be om en kvote der minst 30 % av kandidater ved nye kull skal være menn. Det er ikke fattet noe vedtak enda. En eventuell kjønnskvotering vil bli besluttet samtidig med en beslutning om å justere eller endre dagens opptaksordning til profesjonsstudiet i psykologi ved UIT.

- Selv med en 30 % kvotering av menn er dette fortsatt å betrakte som en moderat andel, forklarer Skre.

På spørsmål om hvordan studentene selv skulle ønske opptaket var forteller de at de generelt ser det slik at spørsmålene som reises best besvares med årsstudiet.

- Vi vet at det er en klar korrelasjon mellom karakterer og hvorvidt studenten lykkes i arbeidslivet, og selv om karakterer ikke gir et 100 % klart bilde på egnethet, må vi huske at de predikerer en del. Et opptaks basert på årsstudiet vil kanskje være en bedre prediksjon enn videregåendekarakterer, blant annet fordi de reflekterer en mer moden målgruppe. De er kanskje mer motivert etter videregående, og har innhentet en annen form for kunnskap i mellomtiden. Tross dette er jo dagens modell til en viss grad basert på karakterer fra multiple choise-eksamener, og blir sånn sett veldig likt en modell fra Samordna opptak. Jeg tror vi kan differensiere mer mellom kandidatene, eksempelvis ved å lage vanskeligere eksamener som krever mer refleksjon. I tillegg burde flere av eksamene avlegges muntlig eller praktisk, slik at egenskaper som kommunikasjon og skikkethet blir en del av vurderingsgrunnlaget. Dessuten må karakterene må være normalfordelte siden det er en konkurranse om plassene på profesjonsstudiet. Dette gir universiteten en mulighet til å kontrollere hvor mange som når toppkarakter. Selvfølgelig er dette mer ressurskrevende, men kanskje er det nødvendig for å kunne hente inn de som er best egnet til å bli fremtidens psykologer, utdyper Husum.

 

 

 

Publisert på: 
12/10/2017 - 19:16
Sist endret: 
12/10/2017 - 20:59