Universitetet i Tromsø. Foto: Frida Xiang Nordås Årsandøy

Er det tilstrekkelig kompetanse om Arktis ved Norges Arktiske Universitet?

UiT profilerer seg på kunnskap og kompetanse på spørsmål og forskning knyttet til nordområdene. Er det tilstrekkelig kompetanse på Arktis ved Norges Arktiske Universitet?

I 2013 bestemte universitetsledelsen ved Universitetet i Tromsø å endre navnet til UIT – Norges Arktiske Universitet. Navnendringen signaliserer universitetets økende satsing på kunnskapsbasert forskning på nordområdene.

Opprettelsen av Barents Chair året etter med fokus på fagområder som norsk-russisk historie, urfolksspørsmål, og nordområdestudier var et ledd i styrkingen av universitetens økende satsing på kunnskapsbasert forskning på nordområdene. 

Til tross for det økende fokuset på arktiske forhold, hevder enkelte fagpersoner med nordområdene som fagfelt, og tidligere studenter at kompetansen på Arktis på universitetet fremdeles har en lang vei å gå i spissing av forskningsbasert undervisning på nordområdene.

Av emner som tilbys innenfor statsvitenskapemnet finnes det bare to som tar for seg nordområdene og arktiske forhold. Ett emne på bachelornivå STV-1006 Arctic Norway - Aspects of Politics, Government and International Relations, og emnet STV-3040 Northern Governance på masternivå. Sistnevnte er også tilgjengelig å ta som enkeltemne på bachelornivå.

Stiller seg undrende ovenfor UITs arktiske profil

Tidligere bachelorstudent i statsvitenskap ved UIT,  Erik Kursetgjerde, interesserer seg for sikkerhetspolitikk og skrev bacheloroppgave om nåværende og fremtidige geopolitiske utfordringer i Arktis som han fikk A på. Han stiller seg undrende til at UiT ikke har en sterkere arktisk profil.

- Jeg synes det er veldig dumt at UiT med sin strategiske plassering og gode kompetanse på Arktis ikke drar mer nytte av dette, svarer han på spørsmålet om hva han synes om undervisningen på statsvitenskapsprogrammet.

I tillegg til å mene at UiT ikke har sterk nok profilering på Arktis, stiller også Erik Kursetgjerde seg kritisk til organisering og gjennomføring av studieprogrammet på bachelor i statsvitenskap.

- Jeg søkte bevisst ikke master ved UiT av flere årsaker, blant annet av disse grunnene, avslutter han.

Ikke antall emner om nordområdene som er det viktigste

Rasmus Gjedssø Bertelsen er professor i statsvitenskap og Barents Chair in Politics ved UiT. Han mener derimot at det er ikke antallet emner om nordområdestudier eller hvor mye undervisning som er det viktigste.

- Det er både tungvint, og ikke minst administrativt krevende å opprette nye emner, når det finnes bedre måter for å heve undervisningen på nordområdestudier på universitetet, forteller Rasmus. Fremfor å fokusere på emner, kan vi i stedet kombinere det akademiske med det praktiske, blant annet ved å dra på konferanser i utlandet, organisere studentforumer, eller å gjøre undervisningen mer interaktiv i form av videosamtaler på Skype med utenlandske eksperter. Å fokusere kun på undervisning og ikke det praktiske gjør at kontakten mellom studie og arbeidsliv blir vanskeligere, sier Rasmus.​

- UIT er en svært viktig drivkraft i nord når det kommer til havspørsmål og forskning på nordområdene, legger Rasmus til. Han peker på Arctic Frontiers-konferansen som årlig samler statsoverhoder, politikere, diplomater, journalister akademikere, og studenter fra hele verden, som en suksesshistorie når det gjelder å sette Tromsø og UiT i en internasjonal kontekst.

- Tromsø er en arktisk statsvitenskapelig sandkasse for studenter å lære i, i den betydning at både byen og universitetet har solid kompetanse innenfor flere fagområder og sterke bånd med andre utdanningsinstitusjoner, organisasjoner, og bedrifter. Det er nettopp det som gjør at UiT er en betydelig aktør i nord, avslutter Rasmus.

Publisert på: 
06/03/2018 - 13:03
Sist endret: 
08/03/2018 - 18:33