Olav Thon (t.v.) og Ole Petter Ottersen. Foto: Olav Thon Stiftelsen

Er det bare Oslo og Bergen som har gode forelesere?

8.mars delte Olav Thon Stiftelsen ut en halv million kroner hver til fem fremragende undervisere. Alle var fra Universitetet i Oslo eller Bergen. - Slik trenger det ikke være, sier Ole Petter Ottersen, leder for stiftelsens fagråd og rektor ved Karolinska Institutet.

Siden 2015 har Olav Thon Stiftelsen delt ut til sammen åtte millioner kroner, til totalt 16 forelesere innen de matematisk-naturvitenskapelige og medisinske fagområdene. Åtte av dem fra Universitetet i Oslo, seks fra Bergen, samt én fra Tromsø og én fra Ås. Vinnerne er utpekt etter en internasjonal ekspertevaluering. Utfordringen til fagrådet som velger vinnerne, er at det er få eller ingen nominasjoner fra høyskolene og de nye universitetene. 

- Ubegrunnet respekt

Prisene for fremragende undervisning er forbeholdt forskere som er tilknyttet og underviser ved universiteter og høyskoler i Norge i kombinerte stillinger, dvs. stillinger som inkluderer både forskning og undervisning. 

- Olav Thon Stiftelsen ønsker å honorere de beste underviserne i hele universitets- og høyskolesektoren og fra alle typer høyere utdanning, og ikke bare undervisere ved de store, klassiske universitetene, sier Ottersen. 

Han tror at en for høy og ubegrunnet respekt ligger bak.

- Det er så klart en fare for at vi ikke har klart å nå ut med nok informasjon om disse prisene. Men nå har vi holdt på siden 2015, og jeg tror det er mange som vet om dem som likevel ikke søker. Selvsagt er det mange gode undervisere ved de store, klassiske universitetene, men det er også mange gode undervisere ved de andre institusjonene. En for stor respekt for de klassiske universitetene kan være en grunn til at gode undervisere går glipp av millionbeløp, sier Ottersen. Nå etterlyser han flere nominasjoner fra resten av Norges universiteter og høyskoler.

- Slike priser har en stor effekt og er med på å løfte statusen på utdanningen og institusjonene. Samtidig skaper prisene oppmerksomhet rundt det positive samvirket mellom god undervisning og god forskning, som er selve universitetsideen. Olav Thon Stiftelsen er på den måten unik, fordi det er den eneste private donoren jeg vet om som støtter både undervisning og forskning og koblingen mellom disse, sier Ottersen.
 

Studentene må stå bak

Olav Thon Stiftelsen deler 8.mars ut til sammen totalt 42 millioner kroner til medisinsk og naturvitenskapelig forskning og fremragende undervisning, og har med årets priser delt ut 130 millioner kroner. Søknadsfristen for neste års priser er først 15.september, men Ottersen oppfordrer universitetene og høyskolene til å tenke på dette allerede nå.

- Ofte trenger man litt tid til å samle argumenter og bakgrunnsinformasjon. Undervisere må nomineres av tjenestegjørende professorer eller førsteamanuenser innen medisin og/eller naturvitenskap og matematikk. Det er også en forutsetning at studentene står bak forslaget. Neste gang håper jeg nå at vi vil se forslag på fremragende undervisere fra hele den store bredden av vår høyere utdanning. Jeg er ikke tvil om at det finnes mange gode undervisere der ute, sier Ottersen.
 

Bare en kandidat fra UiT

I 2016 fikk Inger Kjølstad en halv million for arbeidet hun gjorde for å endre og modernisere medisinstudiet ved UiT. Hun var bl.a. med på å få innført mer bruk av casebasert undervisning, innføring av en mentorordning, regionalisert praksis, og økt samarbeid med andre helseprofesjoner.

Det er ikke mangelen av verdige mottakere som er problemet - hvem er det ved UiT som kunne vært verdig “Den nasjonale fagprisen for fremragende undervisning”?

Publisert på: 
04/04/2018 - 11:24
Sist endret: 
05/04/2018 - 10:25