Bilde fra psykologisk institutt. Foto: IPS

Pust og tanker – et forsknings­prosjekt fra psykologisk institutt

Hvilken rolle har pusten vår i hvordan vi presterer på ulike kognitive oppgaver? Det prøver forsker Solveig Flatebø og hennes kollegaer å finne svaret på ved Institutt for Psykologi, ved UiT.

Uten at vi ofrer det noen særlig tanke, puster vi hele tiden. Vår lungefunksjon sørger for vår ventilasjon, med transport av luft til å fra lungene og fjerning av karbondioksid. Vi har spurt oss selv om vi puster likt eller ulikt når vi presenteres for samme type oppgaver, eller ulike oppgaver. Oppgaver som måler ulike kognitive evner, altså «tanke-oppgaver». Oppgaver som er laget for å teste tankevirksomheten vår på ulike måter. 

Kan lungefunksjon påvirke vår tankevirksomhet? 

Dette er noe av det vi ønsker å finne ut mer om i psykologiprosjektet «assosiasjonen mellom kognitive evner og lungefunksjon hos astmatisk ungdom», som har fått forskningsmidler fra Norges Astma- og Allergiforbund. 

For snaue tre år siden, da jeg ennå var en masterstudent, ble en stor interesse vekket hos meg for temaet «lungefunksjon og kognitive evner». Temaet «pust» alene var ikke nytt for meg, men noe jeg hadde vært opptatt av helt siden jeg var på mindfulnesskurs i Italia. På dette kurset lærte vi om pustens rolle i meditasjonen.

I begynnelsen av masterløpet ble det videre interessant å undersøke hvordan pusten brukes under tenkeoppgaver som har ulik kognitiv karakter. Jeg ønsket da finne ut mer om hvordan lungefunksjon var forbundet med hvordan ungdommer presterer på kognitive oppgaver. Enkelt og mer spesifikt forklart er dette oppgaver som gjenspeiler hvordan vi tar til oss og prosesserer informasjon. 

Man puster mer inn på krevende oppgaver

Mange ungdommer fra videregående skoler i Tromsø deltok i studien, og utførte både lungefunksjonstester og kognitive oppgaver som blant annet målte hukommelse, språk, ordforståelse og tallforståelse. De fikk også noen oppgaver på en dataskjerm som de utførte samtidig som de pustet i en pustemaske, som vist på bilder over. 

Da vi begynte å arbeide med data (prestasjoner på lunge- og kognisjonstestene) fant vi mye spennende, blant annet at ungdommene pustet mer innpå de oppgavene som er krevende for denne aldersgruppen. Dette er et nytt forskningsfunn, og hvorfor ungdommene trenger mer pust på akkurat disse oppgavene det har vi ennå ikke funnet ut. 

Videre forskning

Masteroppgaven ble innlevert i fjor vår, men prosjektet er ikke avsluttet. Jeg arbeider nå som vitenskapelig ansatt, og tester nå forbindelsen mellom lungefunksjon og kognitive evner hos astmatisk ungdom. Vi mangler fortsatt noen deltakere, så om du er ungdom (16-19 år) og har astma er du velkommen til å delta. Prosjektet forventes å være ferdig i slutten av 2018. 

Av Solveig Flatebø, 
vitenskapelig ansatt ved Institutt for psykologi, UiT
Bachelor- og mastergrad i psykologi fra UiT
solveig.flatebo@uit.no

Publisert på: 
25/04/2018 - 14:55
Sist endret: 
27/04/2018 - 09:39