TILFELDIG: Ylva Sivsdatter Gulden sier det føles tilfeldig hvem som kommer inn på profesjonsstudiet i psykologi og ikke. Foto: Birgitte Jørstad Thoresen

Ylva måtte ta opp eksamen tre ganger for å komme inn på prestisjestudiet

UiT brukte loddtrekning for å velge ut studenter.

Også publisert på www.nordlys.no

 

Profesjonsstudiet i psykologi ved UiT tar årlig opp 49 nye studenter. 

Disse studieplassene er det stor rift om, og i 2017 var det 359 registrerte søknader til studiet.

I fjor måtte man ha et rent A-snitt på årsstudiet i psykologi for å ha mulighet til å kapre en av de gjeve plassene på det fem år lange profesjonsstudiet. 

Opptaket baserer seg på karakterene fra årsstudiet i psykologi, og ikke karakterene fra videregående skole. 

Til tross for det høye karakterkravet, måtte institutt for psykologi ved UiT i fjor benytte loddtrekning mellom studenter med A-snitt for å avgjøre hvem som skulle få plass på studiet.

Universitetet i Tromsø ønsker derfor å undersøke mulighetene for en ny opptaksform til profesjonsstudiet i psykologi, siden de med dagens opptaksgrunnlag må benytte loddtrekning for å skille mellom søkere med lik karakter.

En annen tungtveiende årsak er at årsstudiet i psykologi har et betydelig gjentak av allerede bestått eksamen for å oppnå bedre karakter.

En fjerdedel av eksamener er gjentak

Rannveig Grøm Sæle, førsteamanuensis ved institutt for psykologi, tror mange studenter velger å ta opp eksamener de allerede har bestått for å kunne forbedre karakterene sine og komme inn på profesjonsstudiet.

- Fordi tallene er så mye høyere enn andres, og fordi det er høyt press for å komme inn på profesjon, regner vi dette som rimelig. Mellom 20 og 25 prosent av de eksamenene som tas er gjentak. For 2016 var det 152 enkelteksamener, som utgjør nesten 2000 studiepoeng, sier Sæle.

Ylva Sivsdatter Gulden var en av de som måtte ta opp allerede bestått eksamen for å få gode nok karakterer for å komme inn på profesjon fra årsstudiet.

- Jeg tok opp tre eksamener, så det tok meg et helt år ekstra. Og man føler seg litt teit når man tar opp tre eksamener. Men da jeg søkte meg inn kunne man komme seg unna med én B, nå må man ha rent A-snitt hvis man ikke kommer inn under nord-norsk kvote, sier Gulden.

Loddtrekning ved karakterlikhet

Ifølge UiT sin opptaksforskrift skal institutt for psykologi benytte loddtrekning ved karakterlikhet mellom søkere. I fjor måtte de benytte seg av denne metoden, men understreker at det kan ha vært et enkelttilfelle.

- Vi ønsker ikke å måtte trekke lodd, og har derfor sendt ut en rapport til høring for å få innspill på hvilken ordning vi bør gå for videre. Vi ønsker å unngå fremtidig loddtrekning, for det er ikke en rettferdig måte, forklarer Sæle.

Sæle forteller også at det er et høyt karakterpress blant studentene på årsstudiet i psykologi. Dette fordi det er mange flere søkere enn ledige plasser. Dersom det blir vedtatt å endre opptaksordningen, tror hun presset vil gå ned, i alle fall på UiT.

- Vi antar at karakterpresset vil reduseres hos oss dersom karakterene fra årsstudiet ikke lenger er grunnlaget. Men dersom karakterene fra videregående skole skal være gjeldende, vil presset kunne bli flyttet ned et hakk, sier Sæle.

Føles tilfeldig

I en rapport er det blitt presentert to forslag til endring av dagens opptaksordning. 

Ett av forslagene innebærer å ta inn studenter til profesjonsstudiet via Samordna opptak, slik de andre universitetene gjør. Da vil karakterene fra videregående opplæring være gjeldende, og ikke karakterene fra årsstudiet. Det andre forslaget er å beholde det lokale opptaket, men gjøre endringer slik at man fjerner kravet om å benytte loddtrekning.

Ylva Sivsdatter Gulden er nå fjerdeårsstudent ved profesjonsstudiet i psykologi på UiT. Hun har sett den utarbeidede rapporten om nye opptaksmetoder, og håper de kan finne en løsning der de kan unngå å bruke loddtrekning for å sortere ut studenter.

- Det er mange som synes det er veldig ekkelt at det skal føles så tilfeldig om du kommer inn eller ikke, det må være veldig surt om du ikke blir trukket ut. Det er urettferdig, og jeg tror forslagene i rapporten er bedre enn løsningen de har nå, forteller Gulden.

Karakterpresset påvirker studiemiljøet

Gulden trengte bare ett ekstra forsøk på hver eksamen, men hun kjenner mange som har brukt opptil tre forsøk på samme eksamen, i håp om å få gode nok karakterer til å komme inn på profesjonsstudiet. Følgelig blir det høyt karakterpress blant studentene.

- Det gjør nok noe med studiemiljøet. For min del var det ikke så veldig ødeleggende, men det har noe å si ja, utdyper Gulden.

Da hun kom seg inn på studiet i 2014 gikk det allerede rykter om at instituttet brukte loddtrekning for å avgjøre hvilke studenter som skulle få plass på studiet.

- Alle hvisket om det i desperasjon, men jeg kan ikke si om det stemmer, sier Gulden.

Selv om hun måtte ta opp tre eksamener, vurderte hun aldri helt å slutte. Men hun vet om flere som har gitt opp etter hvert. En liten honnør vil hun likevel gi til medstudentene sine.

- Men sånn generelt er folk veldig iherdige altså, avslutter Gulden.