Torsten Risør, førsteamanuensis ved instituttet for samfunnsmedisin ved UiT og en av grunnleggerne for forskningsnettverk for flyktninghelse. Foto: Emilie Suhr.

Studenter kan påvirke flyktninghelse

UiT sitt forskningsnettverk på flyktninghelse søker flere studenter som er engasjert i flyktningers helsetilbud.

Forskningsnettverk for flyktninghelse har som mål å koordinere studieoppgaver som handler om flyktninghelse, skape en møteplass for forskere, studenter, helsefagarbeidere og mennesker med flyktningbakgrunn samt å formidle kunnskap om flyktninghelse. I år koordinerer de flere master- og fordypningsoppgaver på medisin profesjonsstudium, og Torsten Risør, som er førsteamanuensis ved instituttet for samfunnsmedisin ved UIT og en av grunnleggerne for forskningsnettverk for flyktninghelse, mener at flere studenter kan engasjere seg i bevegelsen mot et bedre helsetilbud for flyktninger.

– Et annen perspektiv på verden og hverdagen

Som et resultat av flyktningkrisen i 2015 fikk vi flere flyktninger til landet, og helsetjenesten i Norge var ikke rustet til å takle disse menneskene, forklarer Risør. Vårt helsesystem er i utgangspunktet satt sammen for å håndtere skandinaviske mennesker som snakker språket og som har et annet perspektiv på verden og hverdagen som er kjent for oss som bor i Norden.

– Det foreligger et behov for at de som møter flyktningene møter dem med et åpent sinn og med forståelse for at de ofte har opplevd ting som påvirker helsen deres på et vis som vi ikke nødvendigvis er kjent med i Skandinavia. Det er ofte ikke nok å snakke samme språk, det er viktig å kunne forsøke å se verden fra samme ståsted som flyktningene også, sier Risør.

I tillegg til dette mener Risør at en av de største utfordringene i møte med flyktningene er å sørge for at flyktningene blir satt i kontakt med behandler og at de kommer inn i helsesystemet i utgangspunktet slik at de kan få det helsetilbudet og den oppfølgingen de fortjener.

– For lite oppmerksomhet på flyktninghelse

Det er her Risør mener studenter kan hjelpe. Dersom vi skal få bedre rutiner rundt flyktninger er det nødvendig å dyrke en interesse for flyktninghelse allerede i studieløpet. Han mener at flyktninghelse i for liten grad blir viet oppmerksomhet i de fleste helsestudieretninger.

– Studenter kan gjøre en forskjell ved å melde sin interesse for flyktninghelse. Dette kan hjelpe til at flyktninger og problematikk rundt dem ikke blir glemt i studieløpet. I tillegg kan det føre til at flere helseprofesjonelle fatter større interesse for å være veiledere ved hoved- og fordypningsoppgaver, forklarer Risør.

Studentene kan i tillegg bli med på å formidle den lokale kreativiteten rundt flyktninghelse, der hvor Risør opplever at det finnes gode initiativ allerede rundt om i Norge som ikke kommer fram på grunn av at ingen formidler dette til den generelle offentligheten; mange gode ideer når dermed aldri fram. Det er ifølge han ikke nødvendig å reformere helsesektoren fordi det kan allerede være at en mer optimal løsning allerede finnes og gir gode resultater. 

Det er heller ikke bare helsestudenter som kan engasjere seg for flyktningene, også andre studenter fra andre studieretninger har mulighet til å bidra. Så å si alle studieretninger kan ha tilknytning til flyktninghelse på et vis, og et flerfaglig fokus vil dessuten gi flyktninghelse flere nyanser. Risør oppfordrer dermed de som skulle være interesserte i å implementere tematikken rundt flyktninghelse i sine oppgaver eller forskningsprosjekter. 

Publisert på: 
24/10/2018 - 09:30
Sist endret: 
24/10/2018 - 10:55