Dagny var mer enn klar for konsert.

– Jeg liker alle sånne ting som er ikke-safe veier å gå

Vi har snakket med Dagny om artistlivet, interessen for tekstiler, og fått hennes beste Tromsø-tips.

Midnattsolposten møter Dagny Norvoll Sandvik på studenthuset Driv, hvor hun skal ha konsert samme kveld. Konserten har lenge vært utsolgt. Kanskje ikke så rart med tanke på at Tromsø er Dagnys hjemby, og ikke minst at hun har hatt stor suksess med låter som Backbeat, Wearing Nothing og Love You Like That.

– Har du noen ritualer før du går på scenen?

– Nei, egentlig ingen ritualer, men jeg tror jeg blir ganske annerledes en time før jeg skal på scenen. Jeg blir veldig stille og innadvendt, og vil egentlig mest være for meg selv bare for å konsentrere meg, og gå igjennom hva jeg skal si og låtene. Man har et sånt øyeblikk rett før man skal gå på scenen der man tror man skal glemme starten på alle låtene, så jeg pleier bare å gå rundt å si starten på alle låtene til meg selv.

Mye spennende som skjer i Tromsø

Dagny har turnert rundt i hele Norge, og i fjor var hun support for indiepopbandet LANY på deres USA-turné. Men 27-åringen syns det er ekstra stas å spille hjemme i Tromsø, og beskriver publikum som veldig støttende.

Vi benytter anledningen til å spørre om hun har noen gode Tromsø-tips.

– Det er jo Risø [mat og kaffebar], da. Det er den faste plassen. Der pleier vi å være mye når vi er hjemme, med mindre vi har sånne fulle dager som vi har nå. Og så vil jeg jo anbefale alle som er innom her å komme seg litt ut av byen, til Grøtfjord og Sommarøy og de standard-plassene. Det å kjøre seg en runde, spesielt på den her tida på året når det er så sinnsykt fint lys, og samme med høsten. Å komme seg ut, dra på utestedene og møte folk. Det er en veldig liten by, men det er en veldig kulturell by, og med mange forskjellige nasjonaliteter. Det er veldig mye spennende som skjer her.

Karrierevalg

Siden vi kommer fra studentavisa spør vi om Dagny har vært student noen gang.

– Nei, det har jeg ikke.

– Hva ville du studert?

– Oo, godt spørsmål. Kanskje journalistikk. Når jeg vurderte å begynne å studere så fant jeg et sånt… Nede på Sørlandet har de ett års tekstilkurs der man kan lære seg å sy. Det kunne jeg godt tenke meg å gjøre! Jeg liker egentlig alle sånne ting som er ikke-safe veier å gå. Jeg vil jo bare lage møbler og klær og sånne type ting, men journalistikk tror jeg at jeg kunne trivdes med. Det er jo nysgjerrighet som gjør at jeg tenker at det hadde vært gøy. Jeg ville likt å være journalist innenfor kultur og ha dybdeintervju der man får granske litt under overflaten på folk. Og så liker jeg å skrive, da! Hvis jeg ikke hadde drevet med musikk så måtte jeg fortsatt drevet med noe som var kreativt, der man får utløp for det kreative.

– Hvilke tips har du til de som ønsker å leve av musikken?

– Bare å aldri slutte, gi opp, for det tror jeg mange gjør, fordi det er vanskelig. Og det er jo vanskelig! Det er mange om beinet, og det er vanskelig å tjene penger, og alle de tingene der som jeg tror gjør at folk kommer til et punkt der de føler at det bare ikke går mer. Men jeg tror det viktigste du kan gjøre er å bare lage gode låter, å lære seg håndverket sitt, om det er låtskriving eller piano eller om det er gitar, og alle de der tingene… Hvis jeg kunne snakket til meg selv da jeg var ti år, så ville jeg sagt «Lær deg piano!», liksom. «Lær deg gitar ordentlig», for det kommer du langt med å kunne, og mer uavhengig. Kom deg ut og spill. Det gjorde vi i mange år før vi begynte å slippe musikk. Man er jo selvfølgelig avhengig av at noen oppdager at du har sluppet musikk, liksom. Det er så jævlig mye musikk som slippes hele tida, men det er viktig å komme seg ut og spille og møte folk og få vist seg for folk selv om man kanskje ikke har noe innspilt. Stole på magefølelsen òg, det er viktig. Hvilken enn musikk du driver med, så er det så lett å tenke at man skal lage det man ser er populært eller funker, men hvis man virkelig får til noe, så er det kanskje fordi man har funnet noe som er litt annerledes. Det at man stoler på det man gjør, at man tør å stole på at det er bra.

Lever i nået

I fjor ble det spilt mange konserter, men året gikk også med til å skrive nye låter. Dagny kan fortelle at i år vil det bli mer fokus på å slippe ny musikk.

– Jeg har bare sluppet syv låter, som er helt sykt å tenke på egentlig, i og med at vi har holdt på i sånn to og et halvt år siden Backbeat!

Likevel blir det Norges-turné nå i februar og mars, USA-turné i april og mai, og flere konserter til sommeren.

– Travelt?

– Ja, men det er sånn jeg liker det, så det er bra!

– Hva gjør du om fem år?

– De spørsmålene der er så vanskelige, for man vet aldri, og jeg liker egentlig at jeg ikke vet. Men jeg kommer fortsatt til å drive med musikk. Og så håper jeg jo at jeg kanskje har fått meg leilighet, og sånne ting som jeg ikke brydde meg så mye om for fem år siden. Men jeg merker at det er godt å ha en base, selv om jeg reiser veldig mye. Jeg liker veldig godt å komme hit. Jeg kunne godt tenke meg å jobbe med kultur i Tromsø, men jeg føler nok fortsatt at jeg har litt for mye energi og reiselyst til å klare å tenke om jeg skal være her eller i Oslo, eller hvor jeg skal være. Jeg klarer liksom ikke å se for meg at jeg skal være noen steder nå. Så det må jeg egentlig bare ta når det kommer. Men hvis jeg ser tilbake nå, for fem år siden, så ville jeg nok ha vært overrasket hvis jeg visste at det var sånn som nå. Jeg tenker at man må heller være åpen for det som skjer her nå, og ta de mulighetene som kommer, og jobbe for å få nye muligheter og fokusere på det, i stedet for å tenke for mye på hva man skal gjøre om fem år. Det er greit å ha mål å jobbe mot, men man skal ikke… I mitt liv så har det å henge seg for mye opp i hvor jeg skal, i stedet for å konsentrere meg om det jeg gjør her og nå og gjør det beste ut av det, det har bare ikke vært måten jeg har gjort det på. Jeg aner virkelig ikke.

– Hva vil du si har vært høydepunktet så langt i karrieren din?

– Et av høydepunktene var jo den headliner-turnéen vi var på i fjor, for det var første gang jeg innså at folk kom på konsert fordi de var fans, fordi de kunne musikken. Og det viktigste man må huske på når man blir for opphengt i alle sånne småting… Man kan bli så opphengt i hvor mange radiospillinger man har hatt, eller hva slags antrekk man skal ha på scenen, eller sånne ting som er viktige, men som er… at the end of the day så er det et tall, ja, men hvis man løfter blikket litt, så ser man hvor mye musikken har betydd for folk. Det var én som fortalte meg i fjor at de hadde vært i et bryllup i Nashville, og da hadde de gått ned kirkegulvet til I love you like that, og det var sånn «Shit! Noen har faktisk lyst til å gå ned kirkegulvet til min låt, liksom!» Da betyr det noe for dem. Det var en annen gang da noen sendte meg en video fra et sykehus der de sto i korridoren og danset til Backbeat, og så sier de «Det her gjør vi hver dag, og det er sånt som lifter spiriten til alle!», og da tenkte jeg sånn «Fy faen, det her er spesielt!» Så høydepunktene er jo når man ser hvordan folk reagerer på musikken. Mange ting jeg kunne ha trukket fram, som at vi slapp Backbeat og det her skjedde i etterkant av det, eller å ha vært på den turnéen i Amerika eller whatever, men det viktigste er egentlig bare å se at folk responderer på musikken!

Publisert på: 
23/02/2018 - 21:10
Sist endret: 
01/03/2018 - 13:09