Kronikkforfatter Vetle Langedahl. Foto: Thomas Patrick Christensen

– Nå forteller jeg folk at jeg er samisk, jeg er stolt av det

“Jeg har skrevet mange kronikker og innlegg i livet mitt, men jeg tror aldri jeg har følt meg så naken som i denne”

Vetle Langedahl, student

I dag er dagen der hvor det samiske folket kan feire seg selv og sin kultur. minner meg på min samiske bakgrunn og min kultur. Min bestemor er både kvensk og samisk og snakket faktisk ikke norsk skikkelig godt før hun nærmest var tenåring. Dessverre gjorde fornorskningen slik at hun valgte å ikke lære hjertespråket videre til min mor.

Jeg ser på meg selv som en moderne samisk gutt. Jeg kan ikke språket spesielt godt, jeg driver ikke med reinsdyr og har faktisk ikke kofte (selv om jeg veldig gjerne skulle hatt en!). Selv om jeg ikke har vært heldig nok til å ha fått språket inn med morsmelka, bærer jeg det med meg.

Jeg bærer med meg kulturen og stoltheten av å være samisk. Dette kjente jeg på senest på Nordlysfestivalen, hvor jeg var på konsert med bandet Resirkulert. Midtveis i konserten gjorde vokalist Emil Karlsen en joik til ære for sin áddjá, bestefar. I øyeblikk som det, hvor joiken er så inderlig og ærlig, føler jeg meg som oftest mest samisk.

Fornorskningen som fratok meg og mange andre samer mye av språket og kulturen, var en skam. Det er derfor viktig at også dette settes fokus på, på en dag som denne. Nå tror ikke jeg at noen nordmenn i dag mener at fornorskningen var riktig, men man skal alltid ha historien med seg. For hvis man glemmer den, vil den som oftest gjenta seg.

Derfor er det viktig at arbeidet med samiske språk settes på dagsordenen. I NOU 2016:18 Hjertespråket/Váibmogiella satte Samisk språkutvalg, nedsatt av kongen i statsråd, fokus på nettopp dette. Denne ble fremlagt i 2016 i Trondheim, stedet hvor samefolkets første landsmøte ble avholdt i 1917.

“man skal alltid ha historien med seg. For hvis man glemmer den, vil den som oftest gjenta seg”.

Vetle Langedahl, student

 

I Hjertespråket ønsker man å kategorisere kommunene i det samiske språkforvaltningsområdet for bedre samiskopplæring, opprette samiske språkressurssentre (et nordsamisk, et lulesamisk og et sørsamisk) og opprette et samisk språkråd. I tillegg til veldig, veldig mye mer. Dette er viktig for å gi det samiske språket en grobunn for videre utvikling i fremtiden.

Jeg tror ikke så mange vet at jeg er samisk og jeg tror jeg har vært veldig dårlig til å fortelle om det. Eller vise det. Det er ikke sånn at jeg skjemmes over det, men når jeg var yngre hadde det samiske i meg rett og slett ikke plass.

Heldigvis har jeg blitt både eldre og klokere. Nå forteller jeg folk at jeg er samisk, jeg er stolt av det. Foran forrige høsts valg meldte jeg meg endelig inn i samemanntallet og kan nå stemme i sametingsvalg.

Jeg har skrevet mange kronikker og innlegg i livet mitt, men jeg tror aldri jeg har følt meg så naken som i denne. Fordi jeg eksponerer en del av meg som ikke har vært så eksponert før og fordi jeg innerst inne nesten er litt redd for reaksjonene. Det er mange fordommer og stygge ting som sies om samer, dessverre. Denne «frykten» tror jeg mange andre, unge samer deler med meg.

Derfor er det egentlig veldig fint med en samefolkets dag hvor alle samer, uansett om du er reindriftssame eller sjøsame, uansett hvilken samisk du snakker eller om du snakker samisk i det hele tatt, kan feire seg selv og hverandre og være skikkelig stolte av bakgrunnen sin.

For min del strekker nok ikke studentbudsjett til for å kjøpe inn reinkjøtt for dagen, men jeg håper og tror det spises biđus i store mengder både i Tromsø og i resten av Sápmi i dag. Igjen, lihkku beivviin!

 

Skrevet av
Vetle Langedahl
Student jurfak

Publisert på: 
02/06/2018 - 12:00
Sist endret: 
02/07/2018 - 12:48