Kommersiali­sering av høyere utdanning

Er samfunnet på vei mot et klasseskille innen høyere utdanning?

I 2016 var bare 852 av 4274 høyere utdanningsinstitusjoner i Indonesia validert - som betyr at tre fjerdedeler av de uteksaminerte studentene har illegitime vitnemål. I Nepal har det vært en økning på 38 prosent av private tilbydere av høyere utdanning og i Burundi studerer to av tre studenter ved private institusjoner. 

Funn fra UNESCOs Global Education Monitoring Report (GEM) peker på at veksten av private tilbydere av høyere utdanning er iøynefallende, spesielt i lav- og mellominntektsland hvor veksten av private tilbydere er enorm.

 

– Flere unge enn noen gang søker seg til høyere utdanning, men dette gjenspeiles ikke i finansieringen

Cassandra Myhre, leder SAIH Tromsø

 

Flere unge enn noen gang søker seg til høyere utdanning, men dette gjenspeiles ikke i finansieringen. Myndighetene har rett og slett ikke kapasitet eller politisk vilje til å øke offentlig finansiering, som har åpnet opp for at private tilbydere kommer inn i markedet.

Dette fører til at høyere utdanning av god kvalitet er kun et gode tilgjengelig for de privilegerte i samfunnet - resten av befolkningen blir ekskludert på grunnet manglende betalingsevne. I mange land er vi vitne til at både offentlige og private institusjoner tilbyr høyere utdanning til svært høye kostnader med lav kvalitet.

Mange land har ikke gode nok systemer for å sikre og validere utdanningen, som gjør at mange aktører kan drive fritt uten reguleringer.

Vi i SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) ønsker å fokusere på dette. 

UNESCO arbeider nå med å lage en global konvensjon for kvalitetssikring av høyere utdanning, noe som skal bidra til å bygge tillit og øke informasjonsutveksling globalt. SAIH mener at dette er noe Norge må vise eierskap og støtte opp om i større grad enn i dag.

Cassandra Myhre
/leder, SAIH Tromsø

Publisert på: 
11/04/2018 - 14:07
Sist endret: 
27/04/2018 - 09:43