En tredje sensur for de sjeldne unntakene

Det har vært en del enkeltsaker opp i media de siste årene om studenter som opplever å gå fra stryk til B og omvendt. I følge Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er dette sjeldne unntak, men de tar unntakene er svært alvorlige. Spørsmålet er da hvordan skal vi behandle problemet når en student får en drastisk karakterendring fra første sensur til klagesensur?

 

 

- Det viktigste er at studentene får den karakteren de skal ha, og kan ha tillit til at karakteren er basert på riktige vurderinger, og ikke bare tolkningen av en person.

Egil Olav Kristoffersen, student ved UiT

Kunnskapsdepartementet ønsker å endre universitets- og høyskoleloven ved å lovfeste et tiltak mot store endringer i karakter fra første klage til klagesensur. Khrono omtalte saken 26. september. Dette vil kreve at universiteter og høgskoler tar en ekstra runde med sensur, dersom spriket mellom ny og gammel karakter blir for stort. Departementet definerer et for stort sprik som to eller flere karakterer i forskjell fra første sensur til klagesensur. 

Student Egil olav krostoffersen opplevde for to år siden å gå fra en D til en A etter klagesensur. Han vet ikke om det er gjort endringer siden da, men synes i utgangspunktet at det nye tiltaket høres bra ut. 

Dagens sensur består av første sensur og en blind klagesensur. Blind klagesensur ble vedtatt i 2014 av Norsk Studentorganisasjon (NSO). Dette betyr at når du klager inn en karakter og får godkjent klagen vil oppgaven på nytt rettes av en sensor der du er helt anonym. Sensor har ikke tilgang til dine tidligere akdameiske oppgaver. NSO ønsket med dette en ordning som var lik for alle institusjoner. 

Det nye forslaget er til de som opplever å få et stort sprik i karakter i fra første og andre gangs sensur. Om du får det per dags dato vil det ikke være mulig å klage det inn på nytt. På grunn av at det ikke er klagerett på klagesensuren. Du vil da sitte igjen med karakteren du fikk etter blind klagesensuren. Forslaget nå er at om karakteren spriker to karakterer eller mer vil du kunne klage en gang til. Men det er ikke fastsatt hvordan dette vil foregå. Det som står per dags dato er at hvert enkelt universitet og høyskole skal bestemme prosessen for den tredje sensuren.

Kristoffersen mener at det kan være vanskelig på de eksamenene der det er rom for tolkning, essays osv.

- Det vil jo alltid kunne være stor varians på karakterer ut i fra hvordan en sensor tolker både sensurveiledningen fra fagansvarlig og hvordan sensoren tolker oppgaven. Kristoffersen tror at en ekstra sensur i de tilfellene der man stiger eller synker med mer enn 2 karakterer vil sørge for at man får den karakteren man fortjener. Og som alltid vil det jo kunne bety at man går ned i karakter også.

 

Bedre kvalitet på sensuren? 

Dekan Wenche Kjæpnes på UiT Alta forteller at hun ikke er helt sikker på hvordan en tredje sensur vil påvirke kvaliteten på sensuren. Hun mener at sensuren har fått en forbedring etter blind klagesensuren ble innført i 2014.

- Man fikk nok en sånn aha-opplevelse på eksamensavviklingen. Hun sier også at per dags dato er lovfeste tiltaket litt uklart også det burde bli bedre spesifisert om det skal gi sensuren bedre kvalitet, sier hun. 

Departementet har sagt i sin høring at “Det er utdanningsinstitusjonen som har det faglige ansvaret for gjennomføring av eksamen og sensur…” derfor mener de at “…det bør være opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å finne gode ordninger for de unntaksvise tilfellene…”

- Det er utdanningsinstitusjonen som har det faglige ansvaret for gjennomføring av eksamen og sensur, og departementet mener derfor at det bør være opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å finne gode ordninger for de unntaksvise tilfellene der det er så stort sprik i karakter at det må vurderes om et sensurvedtak skal omgjøres, sier Kjæpnes.

 

Publisert på: 
20/11/2017 - 13:38
Sist endret: 
20/11/2017 - 13:38