Førstamanuensis Johanna Laue og medisinstudent Parham Omid. Foto: Elisabeth Øvreberg

Forskning for flyktninghelse

Et nytt prosjekt har blitt satt ut i live ved Universitetet i Tromsø med et mål om å erverve og formidle kunnskap rundt flyktninger og helse. Temaet er relativt ukjent blant mange, og prosjektets leder, Johanna Laue, ønsker å endre på dette.

Prosjektet om flyktninghelse er et forskningsnettverk bestående av forskere og studenter som skal fokusere på flyktninger, deres helse og deres møte med helsetjenesten. Bakgrunnen for nettverket var en “akademisk dugnad” i fjor som stilte spørsmålet: “Hva kan akademia gjøre for flyktningene?”

På en idémyldring sammen med to andre fra Allmennmedisinsk Forskningsenhet, fant flyktninglege og forsker, Johanna Laue (32), ut at det trengs mer kunnskap om flyktninger og helsetjeneste. Ut fra dette ble det lagt planer om å bidra med kunnskap om flyktninghelse. Grunntanken var god, men slik det ofte er, manglet den både tid og penger for å kunne gjennomføres:

- Det hadde vi jo ingenting av, så da måtte vi tenke litt sånn; OK, hvordan får vi dette til likevel? Og da kom vi på masteroppgavene til medisinstudentene!, uttrykker Laue.

Med masterstudenter som ønsket å skrive en oppgave rundt flyktninger og helse, fikk Laues en mulighet til å danne et nettverk av interesserte forskere på UiT som kan veilede masteroppgaver, og interesserte studenter som kan skrive masteroppgaver.  Studentene har mulighet til å enten velge problemstillinger som nettverket selv foreslår eller finne egne, og ofte er de relevant for praktisk arbeid med flyktninger.

- Det er så mange personer der ute, for eksempel i kommunehelsetjenesten, som møter flyktninger i det daglige arbeidet, og som opplever disse problemstillingene. Disse personene har førstehåndsinformasjon om hva som må forbedres for å gi flyktninger den helsehjelpen de trenger. Denne informasjonen vil vi gjerne lage oppgaver av, utdyper Laue.

Målet er å rapportere tilbake til den som tok opp problemstillingen i utgangspunktet, slik at forskningsresultatene kan brukes til å forbedre rutiner og praksiser hos vedkommende i helsetjenesten. Resultatene vil også bli publisert på nettverkets nettside slik at andre interesserte kan ta en kikk. 

 

En møteplass for likesinnede

Tanken bak forskningsnettverket er ikke bare å samle inn store mengder data og kunnskap; det skal også fungere som en møteplattform på UiT for de som har kompetanse i og en interesse for flyktninghelse. Innen nettverket skal man ha rom for å diskutere og fremme tanker og ideer rundt et tema som engasjerer alle medlemmene. Et annet formål er at også den eksisterende kunnskapen blir samlet på én plass, noe som gjør det enklere å bygge videre på forskningen. Dette gjelder også interesserte utenfor medisin.

- Vi er veldig opptatt av at nettverket skal være tverrfaglig, så det er i uthangspunktet ingen begrensninger på bakgrunn, sier Laue.

Hovedambisjonen for Laue er å skape et nettverk av folk på tvers av fakultet og felt, som har en interesse for flyktninger og helse, og som kan jobbe sammen for å identifisere problemstillinger som eksisterer i praksis blant helsearbeidere, sykehustjenester, og ikke minst, flyktninger. 

 

Nytt, men fremtidsrettet

Laue forteller at forskningsnettverket har blitt etablert og kommet i gang, men at det enda trengs arbeid for å konkretisere helt nøyaktig hvordan nettverket skal operere og hvilke planer det skal ha i fremtiden. Noen av ønskene er blant annet å arrangere et seminar en gang i året der resultatene fra studentenes masteroppgaver blir presentert, få innvilget midler til større prosjekter, og lyse ut noen stipendiatstillinger. 

- Det er en prosess. Man har mange ideer, og så er det å sette ideen ut i live som er den lange veien. Nå har vi litt den der suppa som må sorteres litt! Plukke noe ut og legge noe til, konstaterer Laue. 

Og til tross for at prosjektet er relativt nytt, med tilnærmet 13 medlemmer, har de allerede fått positive tilbakemeldinger fra studenter og ansatte som har blitt oppmerksom på at nettverket faktisk finnes. 

- Jeg har stor tro på at det kan føre til noe bra. Jeg er veldig spent å se neste høst hvor langt vi har kommet i løpet av året, avslutter Laue.

 

Publisert på: 
07/09/2017 - 14:59
Sist endret: 
18/09/2017 - 13:29