Foto: Susanne Nordøy Ryan

Psykolog Martin Bystad: – Det er ingenting som tyder på at bruk av digitale medier er skadelig for hjernen

Martin Bystad er klinisk psykolog og ph.d.-stipendiat ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø. Han forteller om hva demens egentlig er for noe, hvorfor han har kritisert begrepet “digital demens” og hvorfor det å glemme ting faktisk er viktig for oss.

Tidlig i studietiden jobbet Martin Bystad på en skjermet demensavdeling hvor han jobbet mye med personer med Alzheimers. Interessen for demens oppstod da han så hvor store konsekvenser redusert hukommelse fikk og hvordan hukommelsen faktisk er helt avgjørende for å klare seg i hverdagen. Han oppdaget også at det ikke var så mange som kunne spesielt mye om både normal og patologisk hukommelse, og fant ut at han som psykolog kunne se begge perspektivene. I sin doktorgradsavhandling skriver han om hukommelse hos både friske personer og personer med Alzheimers demens.

Hva er egentlig demens?

- Enkelt forklart, hva er demens? 

- Demens er en fellesbetegnelse på patologiske prosesser i hjernen som fører til kognitiv svikt, altså problemer med hukommelse, språk og romfølelse. 

- Er Alzheimers en form for demens?

- Ja. Alzheimers er den vanligste årsaken til demens. Ca. 60 prosent av alle med demens har Alzheimers. Demens er fellesbetegnelsen, mens Alzheimers er en årsak til demens. Det finnes flere typer demens, men det vi ser som er de vanligste er Alzheimers demens og vaskulær demens, altså demens som man får etter slag og hjerneblødning. De er de to store, forklarer Bystad. 

Han forteller også om en tredje form for demens, som kalles frontallappdemens. Her er hukommelsen ofte helt intakt, men pasientene får store problemer med selvkontroll og forandret personlighet. Denne formen for demens er vanligere blant de mellom 50 og 70 år. Denne gruppen demente sier Bystad at er “glemt, men ikke glemsk”, da de ofte blir glemt og ender opp som kasteballer i systemet. 


Martin Bystad er snart ferdig med sin doktorgrad om hukommelse. Gjennom jobben som psykolog har han fått god innsikt i pasientgruppen han forsker på. Foto: Susanne Nordøy Ryan 

- Er det noen forestillinger folk har om demens som ikke stemmer? 

- Mange tror at demente er stuet bort i en krok, ikke kan prate og er helt bortreist, men det er jo langt før de kommer dit. Det er en myte at de ikke husker noen ting. Ofte husker de jo mange ting, bare at hukommelsen er veldig redusert, spesielt for ny informasjon. Jeg har jo hatt masse spennende samtaler med demente om krigen og tidligere ting, men det er ikke så lett å prate om hva som skjedde i går. 

Kritiserer begrepet “digital demens” 

- Du har på UiTs helseblogg kritisert hjerneforsker og psykiater Manfred Spitzers begrep “digital demens”, og mener at “digitalt stress” eller “digital tretthet” er mer passende begreper. Hvorfor det? 

- Dette begrepet kritiserer jeg fordi det å kalle det for demens, det er en så fullstendig feilaktig overdrivelse. Hvis man sitter mye med telefonen eller nettbrettet blir man sliten i hodet, det er det ingen tvil om, men det er ikke det samme som demens. Det er to helt forskjellige ting, altså. 

På spørsmålet om hvorvidt det å kalle det som skjer med oss ved mye bruk av digitale medier for demens er noe som skaper frykt blant folk, svarer Bystad at han tror det skaper en unødvendig frykt. Ifølge Bystad er demens noe veldig mange er redde for, og han mener det er veldig uheldig å kalle tretthet, eller det at man blir sliten, for demens. 

- Spitzer kan umulig ha møtt pasienter med demens. Jeg tror ikke helt han forstår hva det innebærer. Det blir som å kalle forkjølelse for lungekreft.

- Er det mulig å si noe om konsekvensene bruken av digitale medier har for hjernene våre allerede nå? 

- Det er et godt spørsmål. Det man vet er at det kan stresse hjernen fordi man får mye inntrykk. Jeg og andre forskere tror at det kan påvirke konsentrasjonsevnen. Sitter jeg med telefonen og har oppe Facebook og forskjellige apper på forelesningen eller når jeg skal skrive en doktorgrad, så blir det et forstyrrelseselement. Da gjør det at man får med seg mindre. 

«Det er ingenting som tyder på at bruk av digitale medier er skadelig for hjernen, man bruker bare hjernen på en litt annen måte.»

Martin Bystad

Bystad sier videre at det bruk av digitale medier ikke gjør, er å gi de samme symptomene som demens. 

- Det kan gi glemsel, men demens er noe helt annet. Demens er jo at hukommelsen blir så svekket at man får problemer i dagliglivet. Det er ingenting som tyder på at bruk av digitale medier er skadelig for hjernen, man bruker den bare på en litt annen måte, forklarer han. 

Bystad husker selv hvordan det var da han var liten og det var massevis av påstander om hvor skadelig Nintendoen kom til å være, at den ville føre til både epilepsi og hjerneskader. Bystad sier at det likevel gikk veldig bra med hans generasjon. Han mener at vi også må huske på at digitale medier kan brukes til noe positivt. 

- Det finnes jo apper på nettbrett og telefon som man kan bruke som hjernetrim. Sønnen min for eksempel, han har jo lært seg å spille sjakk på nettbrett. Og jeg vet om eldre som bruker “Memorado”, tror jeg det heter, som er en egen app for hjernetrening. 

Bystad er også opptatt av at det ikke bare er overdreven bruk av digitale medier som er usunt, men at dette gjelder all overdrivelse.

- Det er ikke sunt å lese en bok femten timer i døgnet, og det er ikke sunt å trene femten timer hver dag heller. 

- Livsstil har en del å si 

- Det skrives mye i media om forebygging og hva som øker risikoen for demens. Er det vanskelig å påvise hvilke faktorer som henger sammen med utvikling av demens?

- Ja, det er ganske vanskelig fordi det er komplekst. Alzheimers for eksempel er en kompleks sykdom. Vi kjenner ikke helt til årsakene til Alzheimers, vi kan ikke si alt om hvilke byggesteiner den består av. Men vi vet at alder, arv og livsstil har betydning. Det kommer flere og flere studier som viser at livsstil har en del å si. Langvarig stress vet man at ikke er bra, det samme gjelder høyt blodtrykk over tid. 

Bystad understreker at dette dreier seg om livsstil gjennom mange år, og at det for eksempel for studenter ikke vil påvirke demensrisikoen dersom de spiser mye makaroni i studietiden. Når det gjelder hvorvidt man burde følge råd for forebygging av demens er han skeptisk til at man av ren frykt for demens skal spise grønnsaker og fisk, men sier at slike råd likevel er bra å følge, fordi de gjør godt for helsen generelt. Ikke minst for hukommelsen, som han sier har veldig godt av en sunn livsstil. 

“Det som er godt for hjertet er også godt for hjernen.”

Martin Bystad

- En god huskeregel er at det som er godt for hjertet også er godt for hjernen, og det som er skadelig for hjertet er også skadelig for hjernen. 


Foto: Colorbox

- Hukommelsen kan trenes opp 

- Du har jo nevnt at demens er noe mange er redde for. Hvorfor tror du demens er noe folk frykter? 

- Det handler om flere ting. Det ene er at vi lever i et samfunn som er veldig hyperkognitivt hvor det intellektuelle har fått veldig stor plass, og det er klart at da er man jo mer redd for å miste intellektet sitt, for det skjer jo ved demens. Det andre er det at folk er jo generelt veldig redd for å bli avhengig av andre. Studier viser at eldre er mer redd for å bli avhengig av andre enn de er for å dø. 

Han sier videre at man ved demens mister seg selv, og han tror at det er skremmende for mange. 

For studenter er det ifølge Bystad ingen grunn til å bekymre seg, da risikoen for å få demens når man er så ung som de fleste studenter er, så å si er lik null. 

- Det går an i ekstremt sjeldne tilfeller, men husker man litt dårlig, burde man heller se på om man kanskje har det litt for travelt. Kanskje trenger man heller avkobling og å stresse ned da. Min erfaring er at yngre, spesielt studenter, de overdriver sin egen hukommelse litt. 

«Glem IQ, den er som den er, men hukommelsen kan trenes opp.»

Martin Bystad

Vi krever litt mer av hjernene våre enn vi kan gjøre? 

- Ja, for eksempel på forelesning, når man sitter på telefonen, da får man med seg mindre av forelesningen. Sånn er det bare, altså. Det er ikke et tegn på at man har dårlig hukommelse. Og så er det viktig å huske på at hukommelsen kan bedres også. Hukommelsen kan bedre seg veldig. IQ er det litt verre med. Så mitt tips er egentlig: glem IQ, for den er som den er, men hukommelsen kan trenes opp. Hukommelsen er jo kjempeviktig i en utdanningssituasjon. 

Ifølge Bystad er det viktig å huske på at det å glemme også er viktig. For glemselen har en funksjon: det å komme seg videre.

- Studier viser at personer som husker veldig godt kan få problemer med grubling og ha vanskeligheter med å ta avgjørelser, fordi de har en konstant strøm av minner. Jeg har møtt pasienter med altfor god hukommelse, som for eksempel husker hva en kollega sa til dem ved kopimaskinen for 25 år siden.

Publisert på: 
01/04/2019 - 16:41
Sist endret: 
02/04/2019 - 16:51