Her får du lese de beste tipsene fra Lars Småbrekke, Sigurd Tønnessen, Tove Irene Dahl og Anniken Førde.

Forelesernes beste råd og studietips – del 2

Åtte forelesere ved UiT kommer med sine beste tips og råd til studentene, og forteller om hvordan de tror det er å være student i dag. Del 2 av 2.

Studiestart kan være preget av en god blanding spenning, nerver og forvirring, og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal orientere seg i og forholde seg til en helt ny hverdag som student. Hvert semester møter foreleserne nye studenter, og de har god erfaring med hva studentene ofte lurer på, hva de opplever som utfordrende og hvordan man burde arbeide for å få mest mulig ut av studiene sine. Vi har snakket med åtte forelesere ved ulike studieprogrammer på UiT om deres beste råd og tips, samt hvordan de tror det er å være student i dagens samfunn. 

Sigurd Tønnessen, førsteamanuensis i filosofi 

1. Hva skulle du ønske alle studenter visste? 


Foto: Elina Halttunen 

Det jeg pleier å legge vekt på når nye studenter kommer, er at universitetet er noe annet enn skole. Det som skal drive deg som er student er dine faglige interesser. På videregående kan det være litt mer slik at du tenker at «dette må jeg gå gjennom», mens det på universitetet er din interesse og din fremtid du lar deg drive av. Jeg skulle også ønske at studentene visste at alle forelesninger er åpne for allmennheten, og en sterk oppfordring til alle studenter er å dra på forskjellige forelesninger. Selv om du studerer økonomi kan det være interessant å sjekke ut hva som skjer på forelesninger i kunsthistorie. Ta med deg en kaffe og dra på forelesninger på andre fakulteter enn det du selv tilhører. En annen ting er at man ikke kan forvente at alle forelesere er dyktige formidlere, men du kan få dem til å bli det hvis du som student leser deg opp og stiller spørsmål. De fleste fagpersoner er interessert i å diskutere fag, og når du diskuterer med foreleseren lærer du mye mer enn om du sitter passivt og hører på, så ikke vær redd for å ta kontakt med foreleseren. Og hvis du er nervøs for å stille spørsmål i en stor forelesningssal, kan du ta kontakt utenom forelesningene eller i pausene. 

2. Hva spør studenter deg ofte om? 

Et spørsmål som ofte stilles og som de fleste undervisere nok blir litt irriterte over er «hva er det som er eksamensrelevant?». Jeg forstår godt at spørsmålet kommer, da det kan være vanskelig å orientere seg i et helt nytt fag, og gjennom å spørre om hva som er eksamensrelevant finner man jo også ut hva som er viktig i et stort pensum. Men for oss som forelesere er jo ikke målet ene og alene at studentene skal stå på eksamen, men også at de skal lære noe og synes at det er interessant. 

3. Har du noen råd for god studieteknikk? 

Jeg har tre råd. Det viktigste tror jeg er å finne andre studenter på faget og lage en kollokvie. Den trenger ikke å bestå av mange personer. Les pensum sammen og gjør oppgaver sammen, for da blir det mye mer morsomt og interessant, og ikke så ensomt. To store fordeler med å jobbe sammen i kollokvier er at hvis det er noen som er flinkere enn deg på noe kan du lære av dem, og er det noe du forstår bedre, vil du forstå det enda bedre når du må forklare det for andre. Det er utrolig nyttig å forsøke å forklare pensum til en annen person. Mitt andre råd er å ta notater. Det kan føre til at du husker bedre, fordi du tvinger deg selv til å finne ut hva som er kjernepunktene i det som blir sagt gjennom å skrive det ned i stikkord. Etter forelesningen burde man gå gjennom hva man faktisk har lært. Forelesninger er den minst effektive måten å lære på fordi det er så passivt, og derfor burde man forsøke å følge opp det man har lært etter forelesningen. Det siste tipset er at du før du leser en bok bør se gjennom innholdsfortegnelsen og sette deg inn hva læreboka handler om. Man husker svært lite hvis man leser en tekst fra A til Å, uten aktivt å notere og markere i teksten. Mens du leser burde du finne ut hva som er hovedpoengene i hvert avsnitt eller hvert underkapittel, og gjøre notater i margen.  

4. Hvilken bok eller artikkel burde alle studenter lese, uansett studieretning?

Boken «Bad Science» av Ben Goldacre. Det er en populærvitenskapelig bok hvor forfatteren begynner med å ta for seg klassisk pseudovitenskap som for eksempel homeopati, og forklarer hvorfor dette ikke er vitenskapelig. Etter hvert tar han for seg medisin og andre respekterte fag og diskuterer eksempler på uvitenskapelig virksomhet også innen disse feltene. Den er veldig morsomt skrevet, og jeg mener at man i denne boken lærer det man burde lære på ex.fac på en morsom måte. 

5. Hva mener du er viktig å ha i bakhodet under eksamenstida?

Et godt tips som ikke handler om selve eksamenstida, men om tida før, er å jobbe jevnt og trutt. Det gjør eksamenstida veldig mye lettere, og man vil få mye mindre panikk og slippe panikklesing. Et annet tips er å ikke lese for mye. Kom deg ut og gjør noe som du liker å gjøre. 

6. Er det noe du mener studentene stresser unødvendig med?

Veldig mange fokuserer for mye på når de vil få bruk for det de lærer. Det er viktig å huske på at alle fag i utgangspunktet er interessante, selv om du kanskje ikke syns det virker interessant. Det vil alltid være noen som er interesserte i det du ikke syns er interessant, så forsøk heller å finne ut hva som er interessant med et fag, fremfor å stille spørsmål ved hva det kan brukes til. Jeg kan nesten garantere at alle de fagene du tar vil være nyttige på et eller annet vis. Jeg har selv studert både matte, fysikk, litteraturvitenskap og filosofi, og alle disse ulike fagene har vært nyttige på sin måte. Det kan være vanskelig å påpeke nøyaktig hvilken nytte et kapittel i en bok vil ha for deg om ti år - det vil du først finne ut av senere, kanskje når du kommer ut i arbeidslivet. 

7. Er det noe du syns vi kunne ha vært litt mer stressa over?

Studenter bør sørge for å ha gode rutiner. Mange utsetter lesingen, men dersom man gjør det til en rutine å lese gjennom pensum før forelesninger og seminarer vil de bli mer interessante, og man vil kunne stille spørsmål som gjør at man får økt forståelse for temaet.

8. Hva tror du er fint med å være student i dag?

Noe dere studenter sikkert ikke er klar over er at det har vært et mye større fokus på undervisningskvalitet de siste ti-tjue årene. I dag er det større krav til pedagogisk kompetanse hos foreleserne. På veldig mange av forelesningene jeg gikk på som student kom foreleseren opp med en tykk bunke papirer, og begynte å lese gjennom notater som hadde blitt skrevet for tretti år siden. Undervisningsoppleggene har nok forbedret seg ganske mye siden da.   

9. Hva tror du kan være utfordrende med å være student i dag? 

Helt klart kildekritikk. Når man skal finne kilder går man på nett og søker opp ting der. Det å skille mellom fagfellevurdert god litteratur, og det som bare er tull, tror jeg kan være en stor utfordring. Jeg tror også det er en stor utfordring at mange av oss som er forelesere ikke vet hvordan det er å lete etter kilder i dag. Vi har jo innarbeidet en måte å finne kilder på fra før man kunne lete fram ting på nett. Selv om det nå finnes på nett, bruker vi de samme kildene som før og søker opp akkurat de samme journalene. Vi behøvde ikke å sile ut så mye informasjon. Det å klare å sile ut informasjon og skille mellom det som er basert på god vitenskap og ikke, det er en stor utfordring i dag.

10. Hva er ditt beste tips til nye studenter?

Faget kan være tungt å studere, det kan være tungt å lese til eksamen og man kan bli nervøs, så sørg for å bygge inn også de mindre stressende elementene, som kollokvier. Bruk kollokvier, og gjør dem til noe sosialt hvor man kan lære sammen. Et annet tips er å ha utenomfaglige interesser, som å engasjere seg i studentorganisasjoner, dra på tur og gå på konserter. Forsøk også å skaffe deg venner fra andre fakulteter og diskuter med personer som har en annen fagbakgrunn enn deg selv. 

Tove Irene Dahl, professor i psykologi 


Foto: Tammy Brice

1. Hva skulle du ønske alle studenter visste? 

At studietida er en gylden mulighet som en bør suge til seg så mye som mulig av. Mulighetene som finnes på universiteter er unike. Bruk dem for alt de er verdt! Ikke minst vær åpen for de uante faglige mulighetene som ofte dukker opp underveis.

2. Hva spør studenter deg ofte om? 

«Hva skal jeg bli?». Spør heller «hva vil jeg kunne?». Så får du være med på å bestemme hva du vil bli senere.

3. Har du noen råd for god studieteknikk? 

1. Gå på forelesningene, og planlegg lese- og oppgavetida rundt dem. 

2. Kom gjerne med et eller flere spørsmål på forelesningene, og lytt godt til svarene. Du kan også stille foreleseren spørsmål i pausen hvis du ikke får svar på det du lurer på under forelesningen. Å stille spørsmål vil hjelpe deg med å lytte mer aktivt.

3. Skriv notater for hånd under forelesningene. Å oppsummere det du har hørt gjør at du jobber mer aktivt med stoffet der og da - noe som vil hjelpe deg med å huske det bedre senere, når du leser over notatene dine. 

4. Det er lurt å lage gode rutiner for studiearbeidet. Rutiner gjør at du ikke behøver å bruke så mye tid på å vurdere hva du skal gjøre og når og hvordan du skal gjøre det. Forsøk å sette av faste tidspunkter hver dag og hver uke til lesing, forberedelser og oppgavearbeid. Sett studieøktene til de delene av dagen du pleier å føle deg mest opplagt. Tving deg til å etablere dette som vane tidlig i semesteret, slik at du slipper å måtte bruke tid på det senere, når du har mye mindre tid å rutte med. Når det har blitt en vane blir det å ta en studieøkt mye lettere og mer selvfølgelig for deg.  

5. Å planlegge «baklengs» fra frister helt fra semesterslutt til semesterstart kan hjelpe deg, både med å organisere tida godt og å forstå hensikten med det du til enhver tid skal gjøre. Vi jobber bedre når vi vet hvorfor vi gjør det vi gjør (og konsekvensene av ikke å gjøre det). Se derfor over kursplanene dine og planlegg hva du skal jobbe med over hele semesteret allerede i starten av semesteret, månedsvis og ukesvis. Hver uke kan du da enklere planlegge hvordan du skal fordele arbeidet over ukas studieøkter.

6. Sett av litt tid hver uke til å gå tilbake og repetere det du har lest og gjort tidligere og til å lese og gjøre nye oppgaver. Å blande det gamle med det nye hjelper deg med å huske stoff bedre over tid, og med å se hvordan det du gjør nå henger sammen med det du kan fra før.  

7.  Finn deg en fast plass på campus og et annet sted hvor du får jobbe effektivt og uten distraksjoner. Lag deg en liste over hva du skal få gjort i de timene du har satt av for å kunne jobbe effektivt med mål og mening.  Det du ikke får gjort ferdig på lista kan være det du starter med på neste dags studieøkt. 

8. Jobb i flere korte økter, fremfor én lang en. Du kan for eksempel dele opp en lengre økt i bolker på 20 minutter, med 5 minutters pause. Vær streng med lengden på pausene slik at du ikke mister tråden i det du jobber med. Etter hvert vil du finne en god flyt og klare å jobbe i litt lengre økter uten å tenke over det. Hvis du begynner å slite, gå tilbake til 20-5 øktene.

9. Hvis du jobber ved siden av studiene, prøv å tilpasse jobben etter studieansvarene dine. Dersom du likevel opplever at jobben går utover studiearbeidet du har planlagt, ikke dropp lesetida du hadde satt av, men flytt den heller til et annet tidspunkt som passer bedre. 

4. Hvilken bok eller artikkel burde alle studenter lese, uansett studieretning?

Les klassikerne i faget ditt. De ble klassikere fordi de er skrevet godt og har ideer som har tålt tidens tann. Gjør det helt ved siden av det andre og kos deg med det. Du vil få mer igjen for det enn du kanskje tror.

5. Hva mener du er viktig å ha i bakhodet under eksamenstida?

Å jobbe jevnt og trutt vil hjelpe deg å huske materialet bedre, både når du stresser med eksamen og på sikt (er ikke det å huske ting på sikt egentlig hele poenget med å ta en utdannelse?). Vær føre var (les forslagene over). 

6. Er det noe du mener studentene stresser unødvendig med?

Ikke stress så mye med hva du skriver når du går i gang med å skrive en oppgave. Det viktigste i starten av skriveprosessen er å få noe ned på papiret. Det er mye lettere å pusse på det du allerede har skrevet enn å skulle skrive perfekt fra begynnelsen av. 

7. Er det noe du syns vi kunne ha vært litt mer stressa over?

Tenk over hvorfor du studerer. På hvilken måte stemmer det du studerer med grunnverdiene dine og det du ønsker å få til på sikt?  Du trenger ikke å ha en plan for livet før du begynner å studere, men det er godt å klare å kjenne når studiene treffer det som er viktig for deg (og når de ikke gjør det). Sikt mot det som treffer noe som er helt essensielt for deg, heller enn en profesjon. Det vil gjøre studiene dine enda mer givende og kanskje åpne dører du ikke visste fantes. For eksempel, hvis rettferdighet er en viktig grunnverdi for deg, vurder å ta fag innenfor filosofi, historie, statsvitenskap, menneskerettigheter eller sosiologi. Vær åpen for hva slags fag som kan være relevante, og smak litt på dem før du bestemmer deg for en bestemt studieretning.  

8. Hva tror du er fint med å være student i dag?

Universitetet er en slags godtebutikk for de nysgjerrige. Bruk det for alt det er verdt!

9. Hva tror du kan være utfordrende med å være student i dag? 

Det sosiale kan bli viktigere enn studiene. Når det går utover faglige prestasjoner kan det på sikt hemme læring, studiefremgang og selvbilde. Sørg for at studiene dine får den plassen de trenger for at du skal få mest mulig igjen for dem. Å prestere godt som student vil være viktig i ditt framtidige arbeid, fordi det vil kunne overbevise dine framtidige arbeidsgivere om at du er til å stole på, da gode studieprestasjoner viser at du kan planlegge og bruka tida godt, lære ting effektivt og at du kan kommunisere det godt både skriftlig og muntlig. 

10. Hva er ditt beste tips til nye studenter? 

De gode studievanene du etablerer som student er uten tvil viktige for det du kommer til å gjøre videre i livet. Derfor burde det å mestre studiearbeidet være øverst på prioriteringslista mens du er student. Du vil få tid til både det sosiale og en betalt jobb dersom du planlegger godt og jobber effektivt. Slik kan den store innsatsen du gjør bli både en glede og en god investering for livet. Et annet tips er at det finnes hjelp når studietida ikke går slik man ønsker. Det finnes både faglige ressurser du kan benytte deg av, som for eksempel professorene dine og biblioteket, samt studierådgivere på instituttene og i studentrådgivningstjenestene. Bruk dem for alt de er verdt. De vil gjerne se deg lykkes! 

Lars Småbrekke, førsteamanuensis i samfunnsfarmasi 


Foto: UiT

1. Hva skulle du ønske alle studenter visste? 

At UiT – Norges arktiske universitet er et fantastisk bra studiested!

2. Hva spør studenter deg ofte om? 

Dette varierer etter hvor langt studenene er kommet i studiet. Fra ferske studenter er «Er dette eksamensrelevant?» en gjenganger.

3. Har du noen råd for god studieteknikk? 

Etabler gode arbeidsvaner fra første semester. Noen viktige stikkord er planlegging, motivasjon og innsats. Skap et miljø for samarbeid – en velfungerende kollokviegruppe er uvurderlig!

4. Hvilken bok eller artikkel burde alle studenter lese, uansett studieretning?

«1984» av George Orwell. 

5. Hva mener du er viktig å ha i bakhodet under eksamenstida?

Bruk tida effektivt og reduser tidsbruken på ulike digitale arenarer. Multitasking er krevende og tar oppmerksomheten bort fra det som skal læres. Ta fri på kveldstid for å å gjøre andre ting, og pass på å få nok søvn!

6. Er det noe du mener studentene stresser unødvendig med?

For mange utsetter arbeidsoppgaver og tar skippertak i forbindelse med innleveringer eller eksamen. Dette kan fort bli en ond sirkel og gi en opplevelse av manglende mestring. Mange er dessuten aktive på ulike digatale arenaer (for) store deler av døgnet.

7. Er det noe du syns vi kunne ha vært litt mer stressa over? 

Nei – nyt tiden som student! 


“Mug shot” Foto: UiT 

8. Hva tror du er fint med å være student i dag? 

Dette er et utrolig vidt spørsmål. Faglig sett er tilgangen på informasjon formidabel og har vel aldri vært lettere tilgjengelig. Sosialt sett er det et bredt tilbud om ulike aktiviteter og det bør være mulig å finne noe for enhver interesse. 

9. Hva tror du kan være utfordrende med å være student i dag? 

Økte levekostnader og dårligere studiefinansiering gjør at mange må ta deltidsjobber ved siden av studiene. Andre «tidstyver» på toppen av dette kan fort bli for krevende. 

10. Hva er ditt beste tips til nye studenter? 

Ta initiativ i seminarer og ellers i undervisningen. Lag kollokviegrupper, gjerne på tvers av gruppeinndelinger som blir gjort av faglærer. Legg en plan for hva som skal diskuteres og hvor mye tid skal avsettes for hvert møte. 

Anniken Førde, førsteamanuensis i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

1. Hva skulle du ønske alle studenter visste? 

Noe jeg skulle ønske alle studenter visste er at undringen deres kan være like verdifull som visshet. 

2. Hva spør studenter deg ofte om? 


Foto: Yngvar Natland

Studenter spør ofte om hva det er som forventes av dem til den enkelte eksamen eller den enkelte oppgave. De lurer på hva som er den «riktige» måten å gjøre ting på, fordi de er opptatte av å gjøre nettopp det som forventes. Ofte får de svar som ikke er helt tilfredsstillende, da vi ikke ønsker å svare så tydelig på dette. Årsaken til det er at vi ønsker å trigge deres egen nysgjerrighet og refleksjon, og på den måten kanskje kunne få fram noen nye måter å gjøre ting på. Jeg forstår at studentene lurer på hva som forventes, for man blir jo opplært i en tradisjon hvor man skal yte det som er forventet av en. Jeg skjønner godt at det da kan være utfordrende å ikke få helt konkrete svar, men det er kun gjennom å ikke gi svar på det at vi kan få fram studentenes egen stemme og refleksjon i det de gjør. 

3. Har du noen råd for god studieteknikk? 

Den er enkel, og de to rådene jeg har er allmenne og tidløse. Det ene er å skrive hele tiden. Ta notater mens du leser og når du er på forelesninger, og bruk skriving som en aktiv måte å reflektere på. Det andre rådet er at man burde finne seg noen å ha kollokvie sammen med. Å ha et faglig fellesskap og bruke sine medstudenter er veldig viktig, og vi ser at når studentene gjør dette fører det til at de spiller hverandre gode. Det kan også forebygge ensomhet. En kan havne i ei litt isolert boble i akademia, og det er for de aller fleste ikke noe godt sted å være. Mine to beste råd er altså kort oppsummert: Bli et skrivende menneske, og finn noen å prate med! 

4. Hvilken bok eller artikkel burde alle studenter lese, uansett studieretning?

Mitt forslag er en bok som heter «Skriv!» av Anders Johansen. Denne boka forsøker å lære leseren at skriving ikke er noe vi gjør etter at vi har tenkt. Det er ikke slik at man «skriver ut» tankene sine - man skriver for å tenke. Anders Johansen mener at vi må se skriving som et verktøy for tenkning, som en del av tenkningens teknologi, og det tror jeg alle studenter, uavhengig av fagretning, kan ha nytte av å lære seg. Ikke gå og vent på at tankene dine skal få gjøre seg ferdige før du kan sette deg ned for å skrive - da blir det vanskelig å komme i gang. Men hvis du tenker at «nå skal jeg bare skrive», og bruker skrivingen som et verktøy for å skjerpe tanken, tror jeg du kan få en bedre studietid. 

5. Hva mener du er viktig å ha i bakhodet under eksamenstida?

At man burde ta seg tid til undring og refleksjon også i de stressende periodene. Ta deg tid til den undringen som modner tanken. I stressede situasjoner kan man fort miste evnen til å gi rom for den lange tanken, men det er nettopp den lange tanken som gir de gode eksamensbesvarelsene. 

6. Er det noe du mener studentene stresser unødvendig med?

Jeg syns mange studenter stresser veldig mye over at de ikke har oversikt og fullstendig kontroll fra starten av. Mange blir veldig stresset over at ting er litt abstrakt og uoverskuelig, men det må det faktisk kunne være. Ikke vær så redd for at du ikke vet alt i dag, for du skal jo lære noe i morgen også. Både undring og til og med forvirring kan være helt greit, og er ofte helt uunngåelig i starten. Bruk forvirringen til å skape undring i stedet for panikk. 

7. Er det noe du syns vi kunne ha vært litt mer stressa over?

Tja, det hjelper jo sjelden å være stressa, men hvis det er noe jeg tenker at man kunne ha vært litt mer urolig over, må det være hvordan vi bruker ressursene våre, både på et globalt og på et personlig plan. Man stresser mye over å finne en slags kontroll, men burde kanskje heller stresse litt med å finne ut av hvor man skal legge engasjementet sitt, både faglig og samfunnsmessig. Fokuset burde ligge på å finne noe som er viktig både for deg selv og samfunnet. 

8. Hva tror du er fint med å være student i dag?

Jeg tror det er mye som er fint med å være student i dag. Da jeg stod og tok bilde av alle studentene i labyrinten ved semesterstart, tenkte jeg at det gjerne skulle ha vært meg som stod der. For det er jo så fint å være på akkurat det stadiet i livet, hvor man har så mye framfor seg. Det er en spesiell tid hvor nye vennskap oppstår, og hvor man får lov til å fordype seg i det man er interessert i og finne og utvikle prosjekter som man selv syns er viktig. Man får lov til å dyrke det å være et tenkende menneske, og det er jo fantastisk. Og så er jo Tromsø en veldig fin by å være student i da. 

9. Hva tror du kan være utfordrende med å være student i dag? 

Dagens studenter må forholde seg til et veldig prestasjonsfokus, noe som henger sammen med samfunnsutviklingen for øvrig. Det er et mye større prestasjonsfokus i dag enn det var da jeg var student. I dag er det hyppigere og flere eksamener, og selv om vi også selvfølgelig fokuserte mye på eksamener, behøvde vi ikke å gjøre det hele tiden. Da jeg studerte var det dessuten sjelden slik at man begynte på et studium for å bygge en CV. Man studerte for å dyrke en nysgjerrighet eller en interesse. Jeg tror det karrierejaget mange studenter i dag står i kan være veldig utfordrende. 

10. Hva er ditt beste tips til nye studenter?

Det må være de samme to som jeg nevnte tidligere: skriv og dann en kollokvie. Og ikke minst kos deg! Og da tenker jeg både sosialt og faglig. Tør å gå inn i tekster og nye prosjekter med en inderlighet - å bli helt «nerd» og gå fullstendig inn i en tekst og bare «være i det». Et siste tips er at dersom fagmiljøet ditt ikke har en linjeforening, burde du ta initiativ til å få etablert en, for da får man en forening som kan ta tak i fagsosiale spørsmål.