Foto: Privat.

Er kvinnedagen ikke viktig nok for UiT og Studentparlamentet?

På den internasjonale kvinnedagen var det historisk stort oppmøte i 8.marstoget i Tromsø. Selv om mange studenter var tilstede, og Studentparlamentets leder holdt appell i fjor lyste UiT og Studentparlamentet med sitt fravær.

Politisk nøytralitet var svaret noen av oss studenter fikk, både fra Universitet og Studentparlamentet på spørsmål om de som institusjon ville stille organisert i 8. mars-toget. Kampanjer og saker kunne bli støttet, men ikke politiske saker. At hverken Universitetet eller Studentparlamentet skal være partipolitiske er en styrke, men går det ikke et skille mellom partipolitikk og politiske saker? Hvorfor viste de ikke større engasjement for å markere kvinnedagen, slik det ble gjort under Arctic Pride?

Både Universitetet og Studentparlamentet markerte seg sterkt under Arctic Pride, og det var selvsagt helt riktig og viktig. Det kan likevel stilles spørsmålstegn ved hvorfor å gå i Pride-tog skiller seg fra å gå i 8. marstog, når begge handler om likestilling og å inkludere flere grupper i samfunnet vårt, som tradisjonelt har vært marginaliserte. Likestillingspolitikk handler selvsagt ikke kun om å markere denne ene dagen. Til syvende sist er det holdninger og handlinger over tid som betyr mest. Likevel er det viktig å markere standpunkt og sende ut signaler, slik tog har vært et virkemiddel for i århundrer. I 8. marstoget er det, som i alle tog, en rekke ulike paroler man kan stille seg bak. Alle har mulighet til å stille på parolemøte og være med på prosessen i planleggingen. Da SAIH Tromsø gikk i toget var det i solidaritet med kvinnelige akademikere og studenter over verden generelt. 

I likhet med LHBTI-saken er forskjeller mellom kjønn i stor grad et strukturelt problem og nettopp politisk.

Julia Wong

I likhet med LHBTI-saken er forskjeller mellom kjønn i stor grad et strukturelt problem og nettopp politisk. Fordi det nettopp handler om at strukturene og politikk legger til rette for forskjellsbehandling. Ser vi dette fra et perspektiv fra høyere utdanning, kan vi se på kjønnsfordelingen blant professorer, forfattere bak pensumbøker og hvem som står bak forskningen på pensum. Her er det i all hovedsak menn som dominerer alle felt. Hvordan er det så blant våre egne studenter i studentparlamentet? 

Ser vi på de 19 nyvalgte representantene fra det ferske Parlamentsvalget, er åtte av disse 19 representantene kvinner. Her må det påpekes at det er Grønn Liste som drar opp statistikken med tre kvinnelige representanter av totalt fire. Blant representantene hos Moderat Liste er kun to av ni representanter kvinner. Hos Sosialdemokratisk liste er kjønnsfordelingen blant representanter helt lik mellom menn og kvinner. Som de fire studentene som ble intervjuet under 8. mars-toget påpekte, mister vi nettopp perspektiv om ikke alle er inkludert. 

Til neste år håper jeg derfor UiT og Studentparlamentet engasjerer seg i større grad for å markere kvinnedagen, og å gå i 8. marstoget. Fordi kvinnesaken nettopp i stor grad er politisk, men det trenger ikke å handle om partipolitikk. 

Midnattsolposten opplyser om at Julia Wong har stått på listen til Sosialdemokratene v/UiT og er vara til Stortinget for Arbeiderpartiet.