Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty. Foto: Susanne Nordøy Ryan

"I likestillingslandet Norge sier velutdannede, oppegående unge kvinner at de regner med å bli utsatt for voldtekt."

Norge er et land med høyt omfang av voldtekt. Mange av voldtektene blir aldri anmeldt, og mange av sakene som anmeldes blir dårlig etterforsket og ender i frifinnelse. Amnesty krever konkrete tiltak for å bedre situasjonen til voldtektsutsatte.

Patricia Kaatee er politisk rådgiver i Amnesty, hvor hun jobber med ulike temaer knyttet til kjønn og seksualitet, som blant annet kvinners rettigheter, LHBT-personers rettigheter og ungdoms rett til seksualopplysning og tilgang til prevensjon. Amnesty har nylig lansert en rapport som omhandler voldtekt i de nordiske landene Norge, Danmark, Sverige og Finland, “Time for change”, hvor Kaatee har skrevet kapitlet om Norge. I rapporten betraktes voldtekt som en form for kjønnsbasert vold, som rammer kvinner og jenter i særlig stor grad.

- Amnesty erkjenner selvfølgelig at både menn, transpersoner og kvinner utsettes for voldtekt, og at hver og en som utsettes for voldtekt opplever dette som traumatisk. Men i denne rapporten har vi hatt et fokus på voldtekt som en form for kjønnsbasert vold, hvor volden er kjønnet i den forstand at det nesten bare er det ene kjønnet, altså kvinner, som utsettes for voldtekt, mens overgriperen i all hovedsak tilhører det andre kjønnet, altså menn. Voldtekt er en kjønnet forbrytelse, og dermed må vi også finne årsakene til en manglende forebygging, manglende etterforskning, manglende straff og manglende oppreisning i nettopp kjønn, forklarer Kaatee.

Politiet mangler ressurser

Amnesty har i denne rapporten sett på den rettslige håndteringen av voldtekt i de nordiske landene. Den viser at det i utgangspunktet er et høyt omfang av voldtekt i alle de nordiske landene. I Norge rapporterer 1 av 10 kvinner å ha vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Kun 1 av 10 anmelder voldtekten, og av disse er det mange anmeldelser som aldri blir godt nok etterforsket. Ifølge Kaatee henlegges mange av sakene på grunn av mangel på ressurser hos politiet.

“Flere evalueringer viser at etterforskningen til politiet ofte ikke er god nok.”

Patricia Kaatee

- Etterforskede saker henlegges av påtalemyndighetene når bevisene ikke holder i retten, og det er et riktig og rimelig prinsipp, men flere evalueringer viser at etterforskningen til politiet ofte ikke er god nok. Politiet selv er tydelige på at de ikke har kapasitet til å følge opp alle anmeldelsene som kommer inn på en grundig og effektiv måte. Dermed blir voldtektsanmeldelser henlagt, ikke bare når bevisene ikke er der, men også fordi etterforskningen ikke har vært tilstrekkelig grundig til å sikre de bevisene som finnes.

Voldtektsanmeldelsene til politiet har ifølge Kaatee økt med 62 prosent de siste ti årene, uten at politiet har fått en tilsvarende økning i sine ressurser. I Amnestys intervjuer med politiet var det en veldig tydelig tilbakemelding at de ikke har nok folk til å etterforske voldtektsanmeldelsene som kommer inn på en god nok måte.


Politisk rådgiver i Amnesty, Patricia Katee, mener at flere av funnene i rapporten er svært alvorlige. Foto: Susanne Nordøy Ryan

- Politiet får inn en voldtektsanmeldelse, gjør det første avhøret av fornærmede i saken, og så kommer det en ny anmeldelse, og enda en ny anmeldelse der det også må tas avhør av fornærmet. Det kan gå lang tid før politiet rekker å gå videre med etterforskningen etter dette første avhøret. Og i mellomtiden blir bevisene borte. Elektroniske spor blir borte, biologiske spor blir borte, bilder på overvåkningskameraer blir slettet, minnene til potensielle vitner blir svakere og forsvinner. Det å være så presset på ressurser gjør at det ikke er kapasitet til å ta viktige etterforskningsskritt, som å avhøre vitner og innhente DNA, gjøre åstedsgranskning eller etterforske andre spor som kan bidra til å bygge en voldtektssak.

Norge skiller seg derimot positivt ut i forhold til de andre nordiske landene på at mange av de overgrepsutsatte Amnesty snakket med var veldig positive til politiavhøret de hadde vært gjennom. De opplevde å bli ivaretatt og hørt, noe som ifølge Kaatee skyldes nettopp det at norsk politi har investert mye ressurser i å bygge opp kompetansen på gjennomføring av avhør. 

- Voldtektsmyter er internalisert i oss

Rapporten viser også hvordan myter om voldtekt og fordommer knyttet til kjønn og seksualitet er et problem. Kaatee forklarer at disse finnes i hele samfunnet, og er internaliserte i oss.

- Voldtektsmyter preger måten den som er utsatt for en voldtekt oppfatter overgrepet hun er utsatt for. Det er for eksempel en voldtektsmyte at en ekte voldtekt er noe som skjer “der ute” i mørket på et offentlig sted når en fremmed mann angriper en kvinne og tvinger seg på henne. Og det gjør at flere av kvinnene vi intervjuet fortalte at de hadde vært utsatt for en voldtekt av en kjæreste, men ikke skjønte at det var en voldtekt før mange måneder etterpå, fordi de tenkte at “jeg kan jo ikke være utsatt for en voldtekt av kjæresten min, det stemmer ikke.” De fikk det ikke til å henge sammen.

En annen myte om voldtekt legger ansvaret for overgrepene hos offeret. Disse mytene er dessverre politiet med på å holde i live og forsterke, ved å stadig advare jenter om at de må passe seg for ikke å bli voldtatt ved å ikke drikke, flørte eller bli med fremmede hjem. Kaatee forklarer at mange kvinner faktisk lar være å anmelde en voldtekt fordi de enten ikke kjenner det igjen som en voldtekt, eller fordi de legger skyld og ansvar på seg selv.

«Det er mange som har forestillinger om at en rettssal er et objektivt rom uten fordommer og forutinntatte holdninger, men det stemmer jo ikke.»

Patricia Kaatee

Voldtektsmyter og fordommer kan også være en av flere årsaker til at mange voldtektssaker ender med frifinnelse i retten. Ifølge Kaatee finnes det en god del forskning som viser hvordan voldtektsmyter spiller inn og påvirker både rettsavgjørelser og straffens lengde i voldtektssaker. I et intervju hun hadde med en statsadvokat om minstestraff for voldtekt, kom statsadvokaten med en uttalelse som tydeliggjorde hvordan voldtektsmyter kan slå inn.

- Han sa «Ikke enkelt å dømme en grei gutt – en student som har kommet til byen for å få en god utdannelse og som oppfører seg bra i retten. Det er ikke enkelt. Det han har gjort er at han var full og kåt og har gjort noe dumt.» Det tenker jeg at viser veldig tydelig hvordan identifisering med overgriper helt opplagt påvirker viljen til domfellelse. Hadde denne identifikasjonen vært der, hvis det for eksempel hadde vært en gutt med ikke-norsk etnisk bakgrunn som var arbeidsledig? Hvordan spiller en mangel på identifisering inn på bevisvurderingen? Det er mange som har forestillinger om at en rettssal er et objektivt rom uten fordommer og forutinntatte holdninger, men det stemmer jo ikke.


Ny samtykkelov var en viktig sak under årets historisk store 8. mars-tog. Foto: Julia Wong.

For Amnesty er det ifølge Kaatee veldig viktig at påtalemyndigheter og dommere får opplæring og bevisstgjøring knyttet til hva voldtekt er, om voldtektsmyter og ikke minst hva som er vanlige reaksjoner hos en som er utsatt for en voldtekt.

- Det er for eksempel få som synes å være klar over at den vanligste reaksjonen til en som er utsatt for en voldtekt, er å fryse til. Og da gjør man ikke motstand.

- Loven er nødt til å endres

Kaatee forklarer at en annen viktig årsak til at voldtektssaker henlegges eller ender i frifinnelse er straffelovens snevre definisjon av hva som regnes som en voldtekt. Straffelovens voldtektsbestemmelse fører til at menneskets rett til personlig integritet og seksuell selvbestemmelse står svakere.

- Vi har en straffelov som snevert definerer voldtekt som seksuell omgang ved bruk av vold eller truende atferd eller med en person som er bevisstløs. Dermed er det veldig mange tilfeller av voldtekt som ikke omfattes av loven. Loven er ikke i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge er forpliktet av, som fastslår at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. Dagens straffelov er med på å opprettholde voldtektsmytene om at voldtekt er det som skjer “der ute”, at det er en fremmed, at det er mye vold og dramatikk knyttet til det, slik at en kvinne ikke forstår at en kjæreste som tvinger seg på også er en voldtekt.

“Loven er ikke i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge er forpliktet av.”

Patricia Kaatee

Ifølge Kaatee fører lovens snevre krav til at voldtektsanmeldelser som kjennetegnes av mangel på samtykke blir henlagt, eller ender i frifinnelse om de skulle komme for retten. Det faktum at Norge har en lov som ikke er samtykkebasert mener hun også at har store negative konsekvenser for det forebyggende og holdningsskapende arbeidet, og at loven derfor er nødt til å endres.

- Sverige innførte i fjor en voldtektsbestemmelse i straffeloven som er tydelig på at seksuell omgang, som er samleie eller samleielignende forhold, skal være bygget på gjensidighet og frivillighet. Det er det definerende prinsippet: det skal være frivillig, og det skal være gjensidig. Det loven dermed sier, er at det skal være et samtykke på plass før den seksuelle omgangen skjer. En person er seksuelt utilgjengelig inntil hun har samtykket. I Norge har vi derimot en lov som vektlegger vold og truende atferd, og mangel på frivillighet og samtykke er i seg selv ikke nok til å definere voldtekt. Loven kommuniserer dermed ikke at et menneske eier sin egen kropp og seksualitet, og at inntil en sier ja, inntil en samtykker, så er det ikke lov å ha sex med noen.

Varierende kompetanse på overgrepsmottak

Norge er, sammenlignet med de andre nordiske landene, best i klassen når det gjelder akuttbehandling og har med sine 24 overgrepsmottak et landsdekkende akuttbehandlingstilbud for overgrepsutsatte. Til sammenligning finnes det bare ett eneste overgrepsmottak i hele Finland. Men også de norske overgrepsmottakene har et klart forbedringspotensial.

- I Norge har vi ikke noen spesialutdanning i rettsmedisin, noe som gjør at kompetansen i de ulike overgrepsmottakene er veldig forskjellig avhengig av om legen ved mottaket har tatt ekstra kurs og opplæring i rettsmedisin eller ikke. Og det påvirker igjen kvaliteten på den rettsmedisinske protokollen overgrepsmottaket leverer til politiet når en voldtektsutsatt har vært på overgrepsmottak og blitt undersøkt.

Kaatee forklarer videre at den rettsmedisinske protokollen kan brukes til å vurdere om skader og andre funn som er gjort på pasienten er forenlig med historien vedkommende forteller. Er den god vil den si om personen har blitt utsatt for eksempelvis et kvelertak ved at man har funnet merker og skader som er forenlig med dette. Har man ikke helsepersonell med den riktige kompetansen på overgrepsmottaket, vil kvaliteten på den rettsmedisinske protokollen være mindre god, noe som igjen kan påvirke utfallet av en voldtektssak. Tilgang på rettferd etter voldtekt vil altså avhenge av kvaliteten på overgrepsmottaket man kommer til, og det er dermed problematisk at denne er så varierende.


Amnestys rapport om voldtekt i de nordiske landene. Foto: Susanne Nordøy Ryan

Et nordisk paradoks

Amnestys rapport avdekker det de kaller et nordisk paradoks: I de nordiske landene har man en høy grad av likestilling langs mange ulike variabler som utdanning, inntektsgivende arbeid, barnehagetilbud og diskrimineringslovgivning. Likevel er det et høyt omfang av kjønnsbasert vold, og en svært mangelfull forebygging, rettslig behandling og hjelp og støtte til den voldtektsutsatte etter overgrep. Dette resulterer i at kvinner og jenter utsettes for en form for kjønnsbasert diskriminering i møte med rettssystemet, hvor de ikke får rettferd. Mange av kvinnene Amnesty intervjuet satt igjen med en opplevelse av å være sviktet av myndighetene, og sitter igjen med en manglende tillit til rettssystemet. Kaatee mener dette er svært alvorlig.

«I likestillingslandet Norge sier velutdannede, oppegående unge kvinner at de regner med å bli utsatt for voldtekt.»

Patricia Kaatee

Noe hun ble overrasket over under arbeidet med rapporten, var hvordan realiteten om at svært mange kvinner og jenter er utsatt for voldtekt i Norge, ble så tydelig reflektert i intervjuene med de voldtektsutsatte.

- Det var flere som sa at de ikke ble overrasket da de ble voldtatt. De hadde holdt det for sannsynlig at de kom til å bli det. Og det tenker jeg er veldig alvorlig, at det er slik at i likestillingslandet Norge sier velutdannede, oppegående unge kvinner at de regner med å bli utsatt for voldtekt.

Kaatee mener altfor få er oppmerksomme på de alvorlige og langvarige helsekonsekvensene en voldtekt medfører. Hun forklarer at voldtekt ikke bare er noe som skjer der og da, men at den kan påvirke den som er utsatt i uker, måneder og år. Mange av kvinnene hun intervjuet fortalte om langvarige helseplager som søvnforstyrrelser, spiseforstyrrelser, angst og depresjoner, om studier som ble avbrutt, om lange sykemeldinger og sykehusinnleggelser. En fortalte også om et selvmordsforsøk.

- Ser man omfanget av voldtekter i Norge, sammen med de alvorlige helsekonsekvensene av en voldtekt, er det viktig at vi begynner å se og behandle voldtekt som et folkehelseproblem, både når det gjelder forebyggende arbeid, akuttoppfølging og langvarige behandlingstilbud.