Torhild Skillingstad og Cathinka Dahl Hambro. Foto: Susanne Nordøy Ryan

- Dette kunne ha vært en solskinnshistorie

Akademisk skrivesenter ved HSL må fra høstsemesteret 2019 redusere tilbudet sitt kraftig, etter at fakultetsstyret har vedtatt å fjerne en full stilling ved senteret. De fleste masterstudenter ved HSL-fakultetet mister dermed det populære tilbudet.

Akademisk skrivesenter ved HSL har eksistert siden 2011, og begynte som et engelskspråklig tilbud som ga veiledning til internasjonale master- og doktorgradsstudenter. Tilbudet har etter hvert blitt utvidet, og siden 2015 har senteret hjulpet alle studenter ved HSL med akademisk skriving. Skrivesenteret tilbyr individuell veiledning hvor studentene kan levere inn tekst de ønsker å få vurdert av senterets veiledere, som gir konkrete tilbakemeldinger på det tekstfaglige. Studentene kan få hjelp med alt fra arbeidskrav og eksamener, til større oppgaver som bachelor- og masteroppgaver. Cathinka Dahl Hambro er senterets leder, og hun mener den individuelle veiledningen er den viktigste tjenesten skrivesenteret tilbyr, fordi studentene får hjelp med teksten underveis i skriveprosessen, i stedet for kun å få tilbakemeldinger eller karakterer på et ferdig produkt. I tillegg til veiledning holder senteret også kurs om akademisk skriving og studieteknikk. 

Dahl Hambro har vært ansatt ved skrivesenteret siden 2014. Hun har sammen med Torhild Skillingstad, som siden 2016 har vært ansatt i en midlertidig 100 prosent stilling, samt fire-fem ansatte masterstudenter, hatt kapasitet til å gi studentene ved HSL-fakultetet et tilbud som dekker både bachelor-, master- og doktorgradsnivå, både på engelsk og norsk. Alle veilederne ved skrivesenteret har selv den graden de veileder i. Dahl Hambro veileder de som er på doktorgradsnivå, primært på engelsk, mens Skillingstad har hatt ansvar for å veilede masterstudentene. 

I løpet av vårsemesteret i 2019 har Akademisk skrivesenter hjulpet nærmere 300 studenter med individuell veiledning. Med to fulle stillinger og masterstudenter som har tatt seg av mye av veiledningen på bachelornivå, har Dahl Hambro og Skillingstad også hatt kapasitet til å utvikle en nettside med ressursark som kan brukes av alle studenter, samt å reise til ulike campuser ved UiT for å holde kurs og reklamere for skrivesenteret. 


Akademisk skrivesenter holder til i dette rommet, i andre etasje på UB. Her er de godt synlige og lett tilgjengelige for studentene. Foto: Susanne Nordøy Ryan

Tilbudet reduseres kraftig 

Fakultetsstyret ved HSL har nå, etter ønske fra ledelsen ved fakultetet, vurdert skrivesenterets framtid. I utgangspunktet foreslo HSL-ledelsen å avvikle veiledningstilbudet ved senteret samt den midlertidige fulltidsstillingen fra og med høsten 2019, men fakultetsstyret besluttet i stedet bare å fjerne Skillingstads stilling. Skrivesenteret mister dermed en full stilling, noe som fører til at de er nødt til å redusere tilbudet kraftig. 

Dahl Hambro har så lenge hun har jobbet ved skrivesenteret vært nødt til å forholde seg til at tilbudet ved senteret er midlertidig, men avgjørelsen om å redusere tilbudet kom likevel som en stor overraskelse. 

- De signalene jeg har fått er at vi i hvert fall ikke skal redusere tilbudet, fordi det vi gjør er så viktig at det heller burde utvides. Signaler om at det plutselig skulle reduseres fikk jeg først i mai. Fram til da hadde jeg fått helt motsatte signaler, så det var et veldig sjokk.

Fordi Skillingstads stilling utgår, overtar Dahl Hambro ansvaret for tilbudet til de engelske masterstudentene. Hun har i utgangspunktet ikke tid og kapasitet til å gjøre denne jobben alene, og dermed må senteret redusere tilbudet. Verst er det likevel for de norske masterstudentene, som fra høstsemesteret 2019 ikke lenger vil få noe tilbud i det hele tatt, verken i form av individuell veiledning eller kurs, da senteret ikke lenger vil ha kapasitet til dette. De eneste norske masterstudentene ved HSL som fortsatt vil få et tilbud, er studentene ved Institutt for språk og kultur, da instituttet selv har valgt å bruke penger på å engasjere sin egen skriveveileder. Dahl Hambro kan ikke forstå avgjørelsen om å redusere skrivesenterets tilbud. 

- For meg er det helt ubegripelig. Fra alle mulige hold har jeg bare mottatt signaler om at skrivesenteret er en solskinnshistorie, at det er populært og at det er et veldig godt tilbud. Derfor er det helt uforståelig for meg at man ønsker å redusere det.

“Det er en kjent sak at fakultetet har masse midler de ikke klarer å bruke opp.”

Cathinka Dahl Hambro

Ifølge Dahl Hambro har skrivesenteret klart seg helt fint med de ressursene de har hatt, og de har ikke krevd flere ressurser. Hun mener også at driften av senteret har vært rimelig, og at det ikke burde være noe problem for fakultetet å unngå at tilbudet reduseres. 

- Det koster ikke all verden, og det er jo også en kjent sak at fakultetet har masse midler de ikke klarer å bruke opp.

Unikt for HSL-fakultetet 

Akademisk skrivesenter har blitt et populært tilbud ved HSL-fakultetet, og fordi det kun er HSL som har et slikt tilbud på UiT, mener Dahl Hambro at dette er noe fakultetet heller burde løfte fram som et unikt tilbud ved HSL, i stedet for å redusere det. Ifølge Dahl Hambro kan skrivesenteret brukes for å trekke studenter til fakultetet. 

- Svært mye av det vi driver med på HSL er tekstbasert, og dermed kunne man ha fokusert på at vi ved HSL-fakultetet skal være best på nettopp tekst, på det å skrive og formidle. Lærer- og lektorstudentene bruker skrivesenteret veldig mye, og det er vi kjempefornøyde med, for det er jo de som etter hvert skal ut i skolen og lære elever å skrive. UiT er dessuten opptatt av å være Norges beste universitet når det gjelder lærerutdanning. Å samtidig redusere et tilbud som er så populært blant studentene, det er jo et paradoks, sier Dahl Hambro. 


Torhild Skillingstad og Cathinka Dahl Hambro mener det er svært viktig at alle studenter får god veiledning i akademisk skriving. Foto: Susanne Nordøy Ryan

Ønsker å gi studentene en stemme 

Dahl Hambro og Skillingstad har ikke følt seg godt ivaretatt etter at de mottok de første signalene om at skrivesenteret kunne bli redusert, eller i verste fall avviklet. De sitter igjen med en opplevelse av å ha fått lite informasjon underveis og at de har vært uten en stemme i prosessen. For dem er det viktig å få fram at studentene heller ikke har fått noen stemme.  

- Det er studentene vi er her for, for at de skal få dette tilbudet som de ikke får noen annen plass, sier Skillingstad.

For å gi studentene en stemme har de laget et opprop hvor de i skrivende stund har fått over 230 signeringer og mange kommentarer fra studenter som er svært fornøyde med tilbudet til Akademisk skrivesenter. Dahl Hambro sier at tilbakemeldingene har tydeliggjort for henne hvor viktig senteret faktisk er for studentene.

“Jeg tror skrivesenteret utgjør en ganske stor forskjell i mange studenters hverdag.”

Cathinka Dahl Hambro

- Alle tilbakemeldingene vi har fått i denne prosessen har vært veldig rørende, og det har også gjort meg veldig bevisst på hvor viktig det vi gjør er. Jeg tror skrivesenteret utgjør en ganske stor forskjell i mange studenters hverdag.

- Svært uheldig at masterstudentene mister tilbudet 

På oppropet har mange skrevet at de vil ha behov for skrivesenterets tjenester når de selv skal gå i gang med å skrive masteroppgaven sin. Ifølge Dahl Hambro og Skillingstad er tilbudet veldig populært blant masterstudenter, og det faktum at de aller fleste masterstudentene som skriver på norsk nå mister tilbudet, mener de er svært uheldig. Mange masterstudenter har behov for skrivesenterets veiledning fordi masteroppgaven er den første lange oppgaven de skriver, og mange er ganske usikre i begynnelsen av masterskrivingen. Skillingstad mener at skrivesenteret har mye å bidra med her.

- Jeg tror mange tenker at det går fint fordi man har en veileder mens man skriver masteroppgave, men man må ta hensyn til at veiledere er veldig forskjellige, og vil kunne velge ut hva de ønsker å fokusere på. I en veiledningsprosess er det ofte det faglige innholdet som er det viktigste, mens vi på skrivesenteret kan gi dem grundige tilbakemeldinger på selve teksten. Slik kan studentene bruke tiden med veileder på det faglige innholdet, i stedet for å bruke veiledningstimene på formuleringer, tegnsetting og formatering.

Ifølge Dahl Hambro har veilederne ofte mye å gjøre, og hun har fått mange tilbakemeldinger fra kolleger som er glade for å kunne henvise studentene til skrivesenteret. 

- Mange veiledere er glade for at de kan oppfordre masterstudentene til å gå til skrivesenteret for å få hjelp, slik at de konsentrere seg om det disiplinfaglige og likevel føle at studentene er godt ivaretatt når det gjelder det tekstfaglige. Det vil de ikke lenger være.


På skrivesenterets nettside finner man ressurser som er tilgjengelig for alle. Foto: Susanne Nordøy Ryan

Lavterskeltilbud for alle 

Tilbudet til Akademisk skrivesenter er et gratis lavterskeltilbud som alle studenter ved HSL kan benytte seg av, uavhengig av deres bakgrunn. Dette mener veilederne ved skrivesenteret er svært verdifullt. Skillingstad forteller om tilbakemeldinger fra studentene som understreker den forskjellen senteret utgjør for mange studenter ved UiT. 

- Vi har blant annet en student som har studert ved UiT i ett år nå, som har fått hjelp fra Akademisk skrivesenter med alle sine eksamener. Denne studenten sa rett ut at «hadde det ikke vært for dere, hadde jeg sluttet.» Mange opplever utfordringer i studiehverdagen, som for eksempel at de har norsk som andrespråk, at de har dysleksi, at de ikke passer inn i det sosiale miljøet og derfor ikke finner seg en kollokviegruppe å sitte med eller at de ikke tør å gå til professorens kontor for å be om hjelp, forteller Skillingstad.

Dahl Hambro mener at skrivesenterets tilbud er ekstra viktig i dagens samfunn, hvor høyere utdanning ikke lenger er noe som er forbeholdt en liten elite, men noe som skal være for alle. Dette mener hun universitetene må legge til rette for. 

 - Det finnes masse forskning som viser at sosial bakgrunn har veldig mye å si for hvordan man gjør det i høyere utdanning. Kommer man fra en bakgrunn med foreldre som har høyere utdanning tar man ofte studiene mye lettere. Vi er også i en landsdel hvor det tradisjonelt er et ganske lavt utdanningsnivå, noe som betyr at mange av studentene ved UiT kommer fra en bakgrunn som ikke er akademisk.

- UiT kan tjene godt på skrivesenteret  

Dahl Hambro og Skillingstad mener at Akademisk skrivesenter kunne ha vært det de kaller en solskinnshistorie, fordi senteret har vært så vellykket og fordi de har fått gjort så mye positivt. Senteret ble i utgangspunktet opprettet for å motvirke frafall, og ifølge skriveveilederne har de fått nærmest daglige tilbakemeldinger om at de gjør nettopp det, da mange studenter forteller dem at de ikke hadde klart å fullføre studiene hvis det ikke hadde vært for støtten de fikk fra skrivesenteret. Dahl Hambro mener at universitetet på sikt kan tjene godt på skrivesenteret, til en ganske lav prislapp. 

- Langsiktig er vi en viktig investering. På kort sikt er vi en utgiftspost fordi vi ikke deler ut studiepoeng, men på lang sikt er vi en god investering.

“Vi hjelper til med mye av det universitetet ønsker å motvirke, som å hindre frafall og bidra til at studentene skal bli ferdige i løpet av normert tid.”

Torhild Skillingstad

Skillingstad er enig i dette. 

- Vi hjelper til med mye av det universitetet ønsker å motvirke, som å hindre frafall og bidra til at studentene skal bli ferdige i løpet av normert tid, i stedet for å bruke ekstra semester og ekstra år, samt bedre karakterer og karaktersnitt. Vi kan ikke vise til statistikk fordi det blir en indirekte effekt, men vi som møter studentene vet jo at de har utbytte av det, og at det har en effekt på disse tingene selv om den ikke kan måles. 

- En gang må prosjektet ta slutt

Dekan ved HSL-fakultetet, Sonni Olsen, ønsker ikke å kommentere noe av det som blir sagt i intervjuet, men ønsker å få fram hvordan saken ser ut fra fakultetets side. Ifølge Olsen handler saken for dem om å gjøre en helhetsvurdering angående hvordan HSL og UiT kan ivareta studentenes behov for opplæring og veiledning i akademisk skriving på best mulig måte, og at de derfor må gjennomgå hvordan prosjektet med Akademisk skrivesenter fungerer i dag, og hvordan veien videre skal se ut. 


Sonni Olsen, dekan ved HSL-fakultetet. Foto: UiT.

- I 2011 startet vi prosjektet med veiledning av studenter i akademisk skriving. Prosjektet har blitt justert underveis, flere og flere har blitt involvert og det har vokst seg større og større, uten at vi har tatt to steg tilbake og sett på hva vi skal gjøre med det på permanent basis. En gang må prosjektet ta slutt, og man må permanentisere noe. Det er det denne saken går ut på. I fakultetsstyremøtet vi hadde i juni hvor saken ble behandlet, gjennomgikk vi historikken og så på hva Akademisk skrivesenter gjør og hvordan vi kan ivareta behovet for veiledning i akademisk skriving i 2019 og 2020 og videre fremover. Fakultetsstyret anerkjenner at Akademisk skrivesenter gjør en svært god jobb, og var veldig opptatt av at vi i den overgangsperioden vi nå går inn i skal sørge for å vedlikeholde en del av virksomheten. Vi ønsker ikke å legge ned noe. Styret la også stor vekt på at vi må leie inn masterstudenter i perioden som kommer, og det skal vi gjøre. 

Olsen understreker at UiT siden 2011 har hatt flere fusjoner og i dag består av flere campuser, og at HSL i dag har mange flere studenter enn ved prosjektets oppstart. Ledelsen må dermed vurdere hvordan de kan skape et tilbud som dekker studentenes behov for veiledning i akademisk skriving på best mulig måte. 

- Siden 2011 har vi doblet antallet studenter, og vi har fakulteter med mange studenter i Alta og Harstad, samt en god del nettstudenter. Fakultetet har blitt enormt svært, og spørsmålet er hvor mye vi kan basere oss på individuell veiledning. Jeg er opptatt av at vi gjør noen gode, strategiske vurderinger, og at det er fakultetsstyret som til syvende og sist tar avgjørelsen, for dersom det skal bevilges flere midler til dette er det fakultetsstyret som gjør disse prioriteringene, forklarer Olsen. 

Må sikre en god arbeidsdeling 

Ifølge dekanen blir en viktig del av vurderingene å sikre en god arbeidsdeling, og derfor skal de gjøres i samarbeid med instituttene og universitetsbiblioteket. 

- I denne vurderingen må vi tydeliggjøre hva som er oppgavene til de faglige veilederne på instituttene, og se på hvor integrert skriveveiledningen skal være med det faglige. Vi må vurdere hvilket ansvar underviserne på de ulike studieprogrammene skal ha i dette. Ex.fac er eksempelvis nylig endret slik at det er lagt inn grunnleggende skriveopplæring i dette kurset. Vi har også vært i samtale med universitetsbiblioteket, som også legger til rette for opplæring i akademisk skriving gjennom sine nettressurser. 

“Jeg ser absolutt for meg at vi skal ha en form for tjeneste à la Akademisk skrivesenter, men i hva slags form vet jeg ikke helt enda.”

Sonni Olsen

Olsen mener at de også må vurdere hvorvidt Akademisk skrivesenter skal være noe for alle studenter ved UiT, og ikke kun et tilbud ved HSL. 

- Til tider har det vært studenter fra andre fakulteter innom skrivesenteret, og selv om det ikke er snakk om så mange, mener jeg det er viktig å vurdere om dette er noe UiT skal drive med, eller om det kun skal være HSL. Jeg skal ta med saken inn i det som kalles utvidet ledermøte, hvor alle dekanene møter rektor. Hva det betyr at studentene våre skal bli gode på akademisk skriving og hva som må til for å nå dette målet kan også være en sak for Strategisk utdanningsutvalg. Jeg ser absolutt for meg at vi skal ha en form for tjeneste à la Akademisk skrivesenter, men i hva slags form vet jeg ikke helt enda. 

Olsen anerkjenner at saken ser annerledes ut fra perspektivet til de ansatte i skrivesenteret, og på spørsmål om hvorvidt de kunne ha tatt bedre hensyn til de ansattes synspunkter før avgjørelsen om å redusere senterets tilbud ble tatt, svarer hun at de kan bli bedre. 

- Vi ønsker en dialog med de ansatte, og det er alltid ting man kan gjøre bedre.

Publisert på: 
14/08/2019 - 15:22
Sist endret: 
19/08/2019 - 11:36