Masvik og TSI ser ikke verdien i pressen

Hvert år deler Studentparlamentet ut flere millioner kroner til forskjellige studentorganisasjoner. Like sikkert som at mange av oss krampeleser uka før eksamen i stede for å være strukturerte super-studenter blir det debatt om hvem og hvor mye penger som skal gå hvor.

I et innlegg til Midnattsolposten og i en Facebook gruppe for Studentparlamentet ved UiT går Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) med Daniel Hansen Masvik fra Moderat liste i spissen på et frontalt angrep på Midnattsolposten. Hvorfor vil studentidretten sett seg opp mot studentmedia når vi burde spille på samme lag og gjøre hverandre god?

Midnattsolposten er alltid glad i debatt. For at den skal være konstruktiv må karakteristikker som «synkehull» for en studentorganisasjon, hvor mange legger og har lagt ned mye arbeid, ikke bare legges på hylla. Den må legges på hylla så må hele hylla rives og brennes, for så respektløst er det. Nedrige kommentarer og en manglende forståelse for pressen føyer seg i en rekke med utspill som man heller forbinder med Donald Trump og co. 

TSI er en viktig organisasjon som gjør mye godt for studentene på UiT, men det å sette studentavisa opp mot en idrettsorganisasjon blir som å be en juss-student løse en kalkuluseksamen. Organisasjonene eksisterer for å oppfylle to vidt forskjellige behov. Ellers i samfunnet er idretten basert på frivillighet og dugnad. Det er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet at vi går sammen for å skape fine aktiviteter sammen. Oppdraget tar TSI på alvor og er kjempeviktig for studentmiljøet på UiT. Vi er privilegerte som har en slik organisasjon og Kraft II.

Midnattsolposten skal være «vaktbikkja» til studentparlamentet og skrive om ting som ellers opptar studenter. Studentavisa er ikke en hobby vi tilbyr for at studenter skal ha det gøy. Vi er en arena for ytringsfrihet. Vi skal ikke dekke det samme som Nordlys og VG. Vi skal være en plass hvor det er lett for studenter å komme på trykk med det som opptar dem og essensen av en studentavis er at det skal være nisje. Saken om skrivesenteret ved HSL er et godt eksempel på en sak som vi har tatt men som ikke får plass hos lokalavisene. I tillegg har vi et ekstra fokus på det samiske og kvenske, noe som ofte blir utelatt både lokalt og nasjonalt. 

Studentavisa er ikke en hobby vi tilbyr for at studenter skal ha det gøy. Vi er en arena for ytringsfrihet.

Maren Irene Gåre Bakkevoll, redaktør Midnattsolposten

En mer hensiktsmessig sammenligning er avisa og studentparlamentet. For mens TSI sin oppgave er å organisere idrett og måles på helt andre kriterier enn oss, har studentparlamentet og studentavisa det til felles at vi skal jobbe for at studenter blir hørt på universitetet. Selv om vi jobber på forskjellige måter, har vi det samme helhetlige perspektivet på universitetet.

Studentparlamentet vet som vi gjør at det kan være vanskelig å nå ut til studenter og få de engasjert. De to siste årene har kun omlag elleve prosent av studentene stemt ved valget. Vi gjør det beste vi kan med de ressursene vi har; én uke betyr det én sak nesten hver dag hele uka – neste uke kan det bety ingen saker. Av de kr. 300 000 vi totalt får tildelt går kr. 248 000 til lønn for redaktør og honorarer til de som bidrar med det praktiske rundt avisa. Likevel er det bare cirka halvparten som går direkte til redaktørlønn. Ingen av sakene som skrives for Midnattsolposten, bortsett fra redaktøren sine saker, kommer fra lønnet arbeid. Alt er frivillig. Til sammenligning har Universitas, studentavisa i Oslo, over 2 millioner i lønnskostnader. Midnattsolposten er blant de studentmediene i sin kategori med minst budsjett. 

Noen som òg bruker over 2 millioner, er Studentparlamentet som bruker kr. 2 121 512 på lønn. Det er nesten ni ganger så mye som Midnattsolposten. I tillegg får studentene som blir valgt til Samskipnadsstyret og universitetsstyret enorme honorarer. Styret i Midnattsolposten får ingenting i honorar. Handler dette også om velferden til enkeltstudenter? Når Masvik og TSI prøver å fremstille det som om lønnskostnadene våre handler om studentvelferden til enkeltpersoner, åpner det for en absurd debatt hvor lønninger ikke forhandles mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som er vanlig, men en hel offentlighet. 

Hvis studentene er misfornøyd med jobben vår burde svaret ikke være kutt, men en solid satsing. Dette handler om ytringsfriheten til oss studenter. 

Maren Irene Gåre Bakkevoll, redaktør Midnattsolposten

Å gi lønn og honorarer til studenter som jobber med å gjøre studiemiljøet på UiT bedre er helt rett. Det er forskjell på å gjøre arbeid og å ha hobbyer. I Tromsø finnes det både aviser og radiostasjoner som hyppig og med glede ansetter flinke studenter. Slutter vi å gi lønn og honorar til folk mister vi de til andre plasser som betaler lønn for arbeid. Det har vi selv fått smertelig merke flere ganger i Midnattsolposten. Vi har mistet flere talenter til betalte oppdrag. Spørsmålet om lønn handler først og fremst om vi er villig til å betale prisen for det som er kostnaden av å ha studentmedier, studentdemokrati og generell studentaktivitet. 

Årets fordeling er vi innstilt på fire prosent av den totale summen som deles ut. Det er et sobert forslag. Vi gjør så godt vi kan med de ressursene vi har. Hvis studentene er misfornøyd med jobben vår burde svaret ikke være kutt, men en solid satsing. Dette handler om ytringsfriheten til oss studenter.